Liten kunnskap om viktig reguleringsplan

– Må være et samarbeid mellom private aktører og det offentlige.

Medlemmer av Drangedal næringsforening fikk høre prosjektleder Inger Agnete Reppen Vrålstad informere om reguleringsplanen for Drangedal sentrum. En plan næringsforeningsleder Bernt Dahle tror få kjenner mye til.

– Opplever du at det er stor interesse for denne sentrumsplanen?

– Nei, de færreste vet at en ny reguleringsplan er på vei, sier Bernt Dahle.

Reguleringsplanen gjelder spesielt Doktormyra og byggingen av aldersvennlige boliger. Noe som flytter oppmerksomheten enda mer vekk fra det opprinnelige sentrum og til strekningen langs veien fra Kåsmyra til Øvre Møane.

Subsidier

Dahle håper at sambygdingene vil engasjere seg mere etter hvert som prosjektet skrider fram. Interesse og kunnskap er imidlertid bare ett av flere hindere. Økonomi står også i veien.

– Er en kommunal investering i et slikt prosjekt realiserbart i dagens økonomiske bilde i Drangedal?

– Nei, dette må bli et offentlig privat samarbeid. Vi tok dette opp med kommunalminister Erling Sande (Sp) da han var her, og pekte på at her må støtteordninger på plass. Vi må ha subsidier inn, slår Dahle fast.

Torsdag 18. januar holdt medlemmer i Drangedal næringsforening møte om saken. Prosjektleder Inger Agnete Reppen Vrålstad ga en grei innføring i behovet for aldersvennlige boliger, selv om regjeringen har som mål å la folk bo hjemme lengst mulig.

De 11 til stede på møtet fulgte godt med i timen, og stilte spørsmål eller kom med kommentarer til presentasjonen.

Dyrere

Støtteordninger er også en side av saken Reppen Vrålstad også kom inn på i sitt foredrag. Hun sa rett ut til tilhørerne at en utfordring som Drangedal får merke, er at bygging av boliger i distriktene er en prøvelse. Det gjelder både private og offentlige boliger.

– Det er vanskelig å bygge aldersvennlige boliger, for de blir mye dyrere enn hva de eldre husene er verdt. Derfor må vi finne måter å bygge boliger på som gjør det mulig for brukerne kun å betale det de har anledning til, sa Reppen Vrålstad.

En løsning er å bygge i høyden. Dette vil gi lavere kvadratmeterpris for boligene. I tillegg kommer eventuelle tjenester og næringer inn i bildet. Samlet sett kan dette gjøre prisbildet mer spiselig.

Bo i høyden

Selv om drangedølingene ikke er vant med «høyhus» er ideen ikke så underlig likevel. Ifølge Bernt Dahle har en rekke eldre sagt at de ikke vil ha noe i mot å bo i både tredje og fjerde etasje.

– Det er ferdige med plenen sin, sier Dahle.

En høyhusløsning er uansett en del av bildet. Arealet på Doktormyra er ikke så stort at det er rom for kun lave boliger. Kun høyhus blir det ikke. En annen boligtype det kikkes på er tomannsboliger.

Planen er langt fra ferdig. Drangedalnæringsforening skal utarbeide et høringssvar til planen. I tillegg vil det bli pekt på muligheten for ytterligere boligbygging på attraktive tomter i sentrum. Et punkt som ikke er tilstrekkelig debattert til nå.