Stor interesse for Miljødirektoratets informasjonsmøte

Onsdag holdt Kjell Lønborg Jensen fra Miljødirektoratet et informasjonsmøte angående tiltak for reetablering av laks i Kragerøvassdraget.

Folk fra mange organisasjoner var til stede under informasjonsmøtet. Skagerak Kraft, grunneigarlaget, NVE, Norske lakseelver, politikere, naturvernforbundet og flere andre interesserte var på plass i kommunestyresalen i Kragerø onsdag kveld.

Det har tatt tid før departementet har tatt tak i saken, men påtrykk fra det lokale grunneigarlaget har nå gjort at Miljødirektoratet har sendt et varsel om pålegg til Skagerak Kraft.

Målet er å få gjort tiltak ved de fem kraftverkene fra Kilsfjorden til Toke, slik at laksen (og ålen) kan passere via en toveis vandring.

– Det har vært et stort engasjement for igjen å få på plass fiskevandringen i Kragerøvassdraget. Grunneigarlaget har sendt flere anmodninger, og vi må være så ærlige å si at dette har tatt lang tid. Noe som har med våre ressurser å gjøre. Vi har måttet gjøre tøffe prioriteringer hele veien, innledet Kjetil Lønborg Jensen fra Miljødirektoratet.

Nå er det i alle fall litt bevegelse i departementet for å få til en løsning.

– Kragerøvassdraget har derfor kommet på vent, men ålen, som er veldig utryddelsestruet står høyt på vår prioriteringsliste. Det mest avgjørende for Miljødirektoratet er imidlertid at vassdraget tidligere har vært lakseførende, sier Lønborg Jensen videre.

Oppstart

Miljødirektoratet presenterte et omfattende saksunderlag som har krevd dypdykk og graving i ulike dokumenter.

– Dette markerer en oppstart på en påleggsprosess, informerte Kjetil Lønborg Jensen.

– Det er et omfattende pålegg vi nå har varslet Skagerak Kraft om, legger han til.

Selv om prosessen nå er i gang tar det tid før alt er på plass.

– Så langt har vi blant annet gått gjennom fire sentrale rapporter. (NINA rapport 145 blant annet). Rapportene antyder 12-20 år til full reetablering etter at vandringstiltakene for fisk og ål er etablert. Kragerøvassdraget har i følge rapportene potensial til å bli blant landets 30 beste lakseelver, forteller Kjetil Lønborg Jensen.

Miljødirektoratet har altså gått gjennom mye dokumentasjon, men trenger utfyllende materiale før prosessen går i gang for fullt.

– Vi må ha en skikkelig gjennomgang av tidligere rapporter og supplerende effektutredelser, sier Lønborg Jensen.

Hovedpunktene

Selve pålegget som er oversendt Skagerak Kraft består av fem hovedpunkter.

Punkt 1: Sammenstille og oppdatere kunnskapsgrunnlaget. Anadrom fisk, ål og annet viktig naturmangfold (storørret, elvemusling) i Kragerøvassdraget. Utgangspunkt i eksisterende kunnskap som skal vurderes i lys av relevant ny kunnskap og metoder. Supplerende feltundersøkelser. Vurdere produksjonspotesiale og innsjøenes betydning.

Et oppdatert kunnskapsgrunnlag er sentralt for påleggets hovedintensjon: tiltaksutredning for reetablering av laks og toveis fiskevandring.

Punkt 2: Utrede tiltak for sikker og effektiv toveis vandring forbi de fem kraftverkene fra Toke til elvemunningen i Kilsfjorden. Utgangspunkt i NINA sin studie (fra 2013) om tiltak for å sikre toveis vandringsmuligheter for laks. Må bygge på oppdatert kunnskap om effektive vandringsløsninger forbi vannkraftanlegg- samt nyere erfaringer og forskningsresultater om vandringstiltak for ål og laksefisk. Redegjøre for forventet passasjeeffektivitet ved tiltakene og vandringsforsinkelse på strekningen med optimaliserende tiltak. Utarbeide forslag til gjennomføringsplan – rekkefølge av tiltak.

Punkt 3: Utarbeide en oppdatert strategi/tiltaksplan for styrt reetablering av en laksebestand fra donorstamme. (En mulig donorstamme kan hentes fra Skiensvassdraget da den er mye lik vandringen slik det kan bli i Kragerøvassdraget). Baseres på anbefalinger i NINA sin skisserte strategi (2013).

Gjennomføre habitatkartlegging i de viktigste tilløpselvene til Toke med anslag for bærekapasitet som grunnlag for å beregne mengde og fordeling av plantet rogn. Undersøke mulighetene og begrensningene i aktuell donorbestand.

Redegjøre for en mulig trinnvis reetablering i henholdsvis øvre og nedre deler av vassdraget, koordinert med en gjennomføringsplan for vandringstiltak i nedre del av vassdraget.

Kan inkludere oppsamling og transport av utvandrende smolt i en første fase for å sikre en tidlig og effektiv reetablering parallelt med øvrig tiltaksarbeid.

Punkt 4: Planlegge og iverksette tiltak for oppsamling og flytting av oppvandrende ålefaringer fra Kammerfoss til oppvekstområder oppstrøms Dalfoss. Som et midlertidig tiltak i påvente av etablering av effektive vandringsløsninger ved kraftverkene

Hjelpe den sterkt truede ålen til raskere og i større grad få nyttiggjort viktige habitater ovenfor Dalsfoss hvor det allerede er gjennomført tiltake for å beskytte ål mot nedvandring via turbiner.

Begrunnelse: Ålefaringer bruker i dagens situasjon, med fysiske hindringer ved damanleggene, uforholdsmessig lang tid på oppvandringen til Dalsfoss.

Punkt 5: Solid beslutningsgrunnlag.

Utredningene skal gi et solid beslutnings grunnlag med henhold til forventede effekter av tiltakene, nyttevirkninger og kostnader, for i neste fase kunne tas videre til detaljplanlegging og tiltaksgjennomføring (oppfølgende pålegg).

Utredningene må derfor også inkludere kostnadsanslag for tiltakene, herunder vannmengder som er nødvendig å avsette til funksjonell drift av aktuelle vandringstiltak gjennom året.

Et kort resyme er at man vurderer trappeløsninger tilpasset hver av de fem anleggene/dammene. Varegrinder ved inntakene med mindre spileavstand og sideløp for nedvandring.

Flere innlegg

Etter at Miljødirektoratets Kjetil Lønborg Jensen hadde hatt sin gjennomgang var Skagerak Krafts Bjarte Guddal på banen og forklarte om konsesjoner og om produksjonen av strøm i de fem kraftverkene. (Til sammen står de for produksjon av i underkant av 100GWH).

NVE fortalte om deres ansvar og deltakelse i en eventuell prosess. Lars Midttun fra NVE viste også fram ulike løsninger som var gjort eller er under arbeid på toveis passeringer ved ulike kraftverk.

En som virkelig var på offensiven var Leif Grønstad fra grunneigarlaget. Han mente det var store feil ved en del av rapportene som hadde blitt presentert for dem. I tillegg hadde han en formening om hva en lakseelv kunne bidra med når det gjelder turistnæringen.

– Vi har vurdert hvilken betydning reetablering av laks kan få med henhold til utmarksbasert næringsutvikling og verdiskapning. Basert på erfaringstall og produsjonspotensialet i vassdraget kan man grovt regne med: En årlig omsetning på mellom 7,5 og 22 millioner kroner, og en verdiskapning på mellom 2 og 7 millioner kroner, forklarte Leif Grønstad.

Han fortalte også om hvorfor Kragerøvassdraget og Toke er velegnet for laksevandring.

– Det er allerede mye sjøørret langs kysten vår, og Kragerøvassdraget har fantastiske gytemuligheter. I tillegg er det allerede flere som driver reiselivsnæring langs vassdraget. Sørlandskysten er i tillegg skånet for oppdrettsnæring, og det er lite lakselus og sykdommer, sa Grønstad.

– Vi har et internasjonalt ansvar å ta vare på truede dyrearter, og ifølge Miljødirektoratet trenger vi alle lakseelvene vi kan få, la han til.

– Fri fiskevandring har mye større verdi enn den ubetydelige kraftproduksjonen i Kragerøvassdraget, mener grunneigarlaget.

Grunneigarlaget synes imidlertid at det fortsatt er langt fram for å få til prosessen, men er glad for at den nå er i gang.

– Men vi har heller aldri fått erstatning for tapt fiske i noen av områdene ved de fem kraftverkene, avsluttet Grønstad.

Positive

Sistemann på talerstolen var Morten Stickler fra Skagerak Energi.

– Vi stiller oss positive til denne prosessen og prosjektet. Vi ønsker å samarbeide med alle, innledet Stickler.

– Ønsker man et møte eller starte en dialog med oss er det bare å ta kontakt, sa han.

Pålegget som er varslet er veldig omfattende, men det synes Skagerak Energi var bra.

– Jeg må bare si at vi setter pris på at varselet er så bra og utfyllende, avsluttet Morten Stickler.

Miljødirektoratets Kjetil Lønborg Jensen oppsummerte møtet kort.

– Jeg er veldig glad for at det var såpass mange som møtte. Og at de var fra mange ulike etater og politiske partier. Innleggene var godt framstilt og alt foregikk på en saklig og fin måte. Kort sagt er vi godt fornøyd, avslutter Lønborg Jensen.