Presteprat i påsken

Jeg liker påsken i kirka. Da kan vi dra påskefortellingen utover flere dager. Hos oss starter det med Jesu siste kveld sammen med disiplene, det får vi høre om på skjærtorsdag kveld. Jesus spiste sammen med sine disipler og innstiftet nattverden. Og nattverd blir det på gudstjenesten på skjærtorsdag. Den avsluttes med at lysene slokkes, alteret dekkes av og kles med en svart duk.

Langfredag formiddag er det pasjon, lidelse. Da er ingen levende lys tent, musikken er dyster og neddempet, nesten meditativt. Fokuset blir fortellingen, høytlesningen av lidelseshistorien. Ingenting kan vekke følelser hos meg slik musikk kan. Og musikken på langfredag har en helt egen virkning.

Påskedag blir det fest. Jesus er oppstanden, ja, han er sannelig oppstanden. Og hva markerer vel det bedre enn glade påskesanger til høystemt orgelmusikk?

Samtidig må jeg innrømme at gudstjenesten påskedag blir spesiell for meg i år. Det var nemlig nylig avdøde Jakob Zethner som skulle spilt orgel på den gudstjenesten. Jeg lurer på hvordan det blir å synge salmer om at livet er sterkere enn døden, når Jakob opplevde det motsatte.

Kontrastene er store i livet. Dagene blir lysere. Men mørket er der, og vil alltid være der. Vanligvis synes jeg kirka klarer å speile kontrastene og motsetningene veldig godt i påsken. Mørket og fortvilelsen får plass, og langfredag gir oss muligheten til å bli i mørket. Samtidig kommer påskedag med håp og glede, heldigvis uavhengig av mine følelser.

For mange betyr påsken først og fremst dager med etterlengtet fri fra jobb eller skole, kanskje i kombinasjon med sol og halvsmeltet sjokolade i sekken på skitur på fjellet.

For noen betyr påsken lange dager i ensomhet, uten mulighet til den avkoblingen som skole eller jobb gir.

For noen betyr påsken lange vakter på sjukeheimen eller annen samfunnskritisk virksomhet.

Hvis du har tid til én gudstjeneste i påsken, vil jeg nok anbefale langfredag i Drangedal. Den gudstjenesten er helt spesiell, og i år blir det også med ekstra sangkrefter til å løfte salmesangen.

Har du tid til to gudstjenester, hvorfor ikke ta turen til Tørdal andre påskedag? Å synge «Deg være ære» ledsaget av det utmerkede orgelet i Tørdal er en opplevelse verdt. Selv om jeg er spent på hvor mye jeg klarer å synge med i år.

God påske!