IDEALISTER: - Ja, vi er idealister, forsikrer ekteparet Anne Kristin Møller Fell og Hans Jörg Fell, der de vandrer på småbruket sammen med hunden Teo.

Ann Kristin og Hans gir 100-årig småbruk nytt liv

Åpner dørene for alle på Olsok-aften med kunst og marked.

Kombinasjonen av voksne barn og idealisme førte til at Anne Kristin Møller Fell og ektemannen Hans Jörg Fell i 2020 kjøpte et småbruk inne på Stengerveien og flyttet fra Sandefjord.

– Det heter vel egentlig Stenger Søndre her. Sønnen til storbonden fikk en del av hovedbølet og bygde opp dette småbruket i 1923. Vi kjøpte det fordi vi hadde en drøm om å drive et småbruk, forteller ekteparet til Drangedalsposten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

PUSSER OPP: Våningshuset som Anne Kristin Møller Fell og Hans Jörg Fell pusser opp er 100 år i år.

Småbruket ligger idyllisk plassert på en liten kolle øst for Linvatn. Det 300 mål store bruket er omgitt av forgrasjorder og skog. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor ekteparet, der begge har krevende jobber, falt for plassen.

– Da barna ble voksne og flyttet ut, gjorde det drømmen om eget småbruk lettere, sier Anne Kristin.

Hun er lege og forsker ved Sykehuset Telemark, Hans Jörg er fysiker. Dette betyr pendling. Likevel får paret tid til å ruste opp det 100 år gamle bruket.

– Ja, for vi har også hjemmekontor. I den anledning er det grunn til å berømme Drangedal kommune som legger ting fantastisk til rette. Det tok bare 10 dager så fikk vi inn nett her, sier han.

FRUKTHAGE: For at trær og planter i det hele tatt skal få vokse opp er frukthagen inngjerdet for å holde elg og rådyr ute.

Åpner dørene

På Olsok-aften er det liv på bruket. Da kan alle som ønsker det, komme på besøk. Der vil besøkende bli traktert med kaffe og en prat, i tillegg vil det være en liten kunstutstilling der. Paret, som driver med birøkt, dyrker poteter og frukt, vil selge fra egen produksjon. De blir ikke alene. Hjortekjøtt bøker og trearbeider vil også bys fram.

Birøkten er for øvrig en ting de har tatt med seg fra Sandefjord, og som de nå ser er bedret i kvalitet.

– Ja, honningen smaker bedre her, for det er ikke sprøyting av landbruksarealer, forklarer Anne Kristin.

Familiens bevingede arbeidere har gode kår. Et utall ville planter, samt lyng, gir førsteklasses honning.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Våningshuset

Ikke alle bygg på tunet er 100 år gamle. Da de kjøpte stedet oppførte paret en moderne enebolig, men med design som passer inn i bildet. 100-åringen er først og fremst det gamle våningshuset. Også den jobben skal gjennomføres etter klare prinsipper. Kledning og andre trematerialer er hentet fra tømmer i egen skog. En gammel garasje er full av trevirke som skal tørke før det kan brukes i renoveringen. I mellomtiden er det gamle våningshuset i bruk som airbnb utleie.

LÅVEN: Den gamle låven ser ut til å være i god stand.

Fast jobb

– Dere har jobber som gir dere en grei inntekt. Må mennesker som ønsker å gjøre som dere ha god råd?

– De må i alle fall ha fast jobb, og være villig til å jobbe mye, konstaterer Hans Jörg.

Paret legger ikke skjul på at ting koster når gammelt bosted skal renoveres, men alt skal ikke gjøres på en gang. De har bestemt seg for å bruke tid. Da får de også anledning til å nyte dagene bedre.

Nærheten til skogen, vannet rett nedenfor og alle de levende skapningene som de får tett innpå seg veier godt opp for dagliglivets stress.

Lang vei

Ekteparet i slutten av 50-årene har hatt en lang vei før de omsider fant roen i skogene på Neslandsvatn. Hun opprinnelig fra Oslo, han født og oppvokst i Luxembourg.

– Hva sa familie og venner da dere presenterte denne ideen?

– Flere sa vi er modige, noen fant det rart, men de fleste så på det som spennende, sier paret.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

IDYLLISK: På kollen øst for Linvatn ligger småbruket Stenger Søndre idyllisk til.

Så langt har åpenbart valget vært verdt det, når vi lytter til parets forklaringer. At de lokale innbyggerne har vært så imøtekommende og hjelpsomme har bare forsterket de gode sidene. Selv om de har traktor og maskiner ser de behovet for å få hjelp av mer drevne hender, og er svært takknemlige for oppslutningen.

– Vi er tatt veldig godt imot, sier Anne Kristin og Hans Jörg til Drangedalspostens utsendte.