Avi (23) og far Ørnulf Vøllestad (68) har hver sin utstilling på Jomfruland denne uka

Den utflytta drangedølen Ørnulf Vøllestad stiller i disse dager ut sine tegninger på Jomfruland for 15. gang, mens hans datter Avi Larsson (23) stiller ut for 6. gang.

Været er sånn tålig greit. Mange skal utover. Bilkøen er lang og strekker seg forbi matbutikken i Kirkebukta.

Jo, det er noe vind og litt usikkert om det blir regn her inne på fastlandet, men med tanke på at ferden skal gå ut i havgapet til ett av stedene i landet med flest soldager, er jeg optimistisk.

Så i tillegg til notisblokka, penn og kamera, har jeg pakket ned surdeigsbrød og spekeskinke og satser på en liten piknik etter intervjuet før ferja går tilbake.

Det er en finfin ferjetur utover, om enn litt for kaldt til å sitte på dekk, og vel ute på moreneøya der jeg går i land på Tårnbrygga merker jeg at den norske sommeren er av typen blåsbortdag.

Men oppe ved skolestua, dit du kommer når du går forbi Haga kafe, gjennom grinda som sikrer at øyas kyr ikke går absolutt overalt, og så til venstre i krysset.

I det første hvite huset på venstre hånd, der ser jeg et par personer.

Det er Ørnulf Vøllestad og datteren Avi Larsson. Ørnulf stiller ut i skolestua. Avi i bua ved siden av. Her inne i skoletunet gir bygninger og trær le for vinden.

Sommerliv

Her har Ørnulf stilt ut kunsten sin i år på 15. året. Som regel har han hatt med seg en eller flere venner, kunstnere at ulike slag, mange hobbymusikere. Det har vært mye moro og sommerliv og leven, kan han fortelle. Og sommerlivet gjenspeiler seg i det som stilles ut i disse to salgsutstillingene. Familien har tilbrakt mange år på Jomfruland.

Avi

At Avi (23) kjenner øya er det ikke tvil om. Fotografiene hennes avslører det. Hun har fanget øyeblikk som ikke bare har krevd timer med venting på det rette øyeblikket, men også plasseringer i terrenget som krever førstehåndskunnskap om hvor øyeblikkene kan skje.

Hun har vært en aktiv fotograf siden hun var tolv år gammel. Hennes første utstilling hadde hun som 17-åring. Og om du tenker at hun bruker et stort speilreflekskamera, må du tenke om igjen. Det er mobiltelefonen som er arbeidsverktøyet. En iphone 13 for tiden, men et par av bildene er tatt med en lånetelefon, en gang hennes egen telefon hadde knust. Slikt kan skje.

Resultatet av det, med motiv av ei ku i morgendisens mystiske tåkelegging her ute på øya, er en slags akvarelleffekt i den i utgangspunktet dårlige pixlereringen.

Sommermotiver

Mens Avi bruker teknologi i sine bilder, er Ørnulf tegner. De er begge to figurative og motivene er i hovedsak maritime, hentet fra Jomfruland, slik det passer seg sommerutstillinger på denne øya.

Ørnulf har meg seg både gamle klassikere og bestselgere, mannen er gammel reklamemann og forstår seg også på hva som selger, men også nye motiver.

Drangedal er med

Smia på Hagane noen hundre meter bortenfor der vi sitter er ett av motivene. Dette stedet var i sin tid eid av en familie fra Drangedal, fra traktene mot Tørdal, slik Ørnulf har forstått det, som ville, slik mange ville på den tiden, reise til Amerika.

De reiste fra Drangedal og ut til Jomfruland der de kjøpte Hagane. Barna vokste opp, to sønner, ei datter. Så dro mor og far videre til Amerika med en seilbåt de bygde. Eldstesønnen overtok småbruket. Yngstesønn fikk utskilt en del til seg. Datteren måtte bli og stelle hus. Ørnulf forteller mer levende og detaljert enn det gjengis her. Han forteller at denne datteren etter historien ikke fikk lov til å ha noe med gutter å gjøre, hun skulle ikke ha noe eget familieliv. Men så skjedde det som ofte skjer. Hun ble gravid. Og hun hengte seg. I smia.

Og den smia har Ørnulf tegnet i all sin pittoreske idyll slik den framstår i dag. Livet ute i havgapet har rommet mye. Blant annet også fisk. Og fisken, spesielt makrellen, er viktig her ved kysten.

Makrell og tryte

Den første sommermakrellen piren, er også blant Ørnulf Vøllestads nyheter. Makrell med sitroner, nærmere bestemt.

Og dermed vi havner i en samtale om mat, sommermat. Stekt makrell, med nypoteter, persille i buken, litt skarp agurksalat, gjerne seterrømme og rabarbrasuppe. Avi smiler og himler litt med øynene over far og journalisten som overgår hverandre i beskrivelsene av hva som hører med i det ultimate sommermakrellmåltidet og begge høres like henførte ut.

Og så havner vi ut i samtaler om tryter. Og dyrking og matlaging og matkultur. Slikt skjer.

Og så begynner det å regne.

Sommervær

Ørnulf og Avi skal avgårde og spise middag. Jeg forstår at den pikniken kan jeg bare glemme. Det regner vannrett. Jeg har på meg for lite klær. Ferden går rett til Haga. Regnet pisker mot vinduene. En salongberuset fyr som sitter der forteller om innstilt ferje på grunn av vinden. Heldigvis viser det seg at det er den lille ferja, eller skyssbåten, som går til Langesund som er innstilt. Men uroen sitter i. Selv de store ferjene sliter med å legge til ved Tårnbrygga når vinden er sterk. Jeg bestiller litt lett mat og drikke, mens jeg kikker på været og lager en liten videosnutt fra turen til Drangedalspostens instagramkonto.

Så er det på tide å gå. Ferja jeg skal med anløper kun ved signal, og da må en ned, ytterst på brygga og trykke på en lysbryter. Det er fortsatt 15 minutter til den skal anløpe, men jeg vet ikke hvor lang tid i forveien den lampa må lyse. Regnet og vinden piske mot meg der jeg humper nedover, fortsatt med venstrefoten solid plassert i en såkalt stiv såle etter beinbruddet noen uker tidligere. Ut på brygga. Trykke på bryteren. Er den på? Jeg ser ikke noe lys. Jeg trykker igjen. Nå blinker den. Noen andre må ha satt det på før meg.

Heldigvis er Tårnbrygga kafe fortsatt åpen. Jeg skynder meg inn, synes jeg må kjøpe noe for å bruke kafeen som varmestue og setter meg ned.

Vinduet og ytterveggen rister i vinden. Vi er flere som er litt urolige om ferja får lagt til. Norsk sommer, slår vi fast, mens vi finner pledd.

Ferja kommer, den legger til, vi kommer oss ombord, inn i salongen.

Ute er det sommervær. I bildene til Ørnulf Vøllestad og Avi Larsson er det også sommervær, det med stillhet og sol.