Dåse-gave til historielaget

Var det Tøris’ hårlokk-dåse som kom i Drangedal historielags eie, etter at det var oppbevarte i safen på kommunekassa i årevis? Nå har noen av spørsmålene fått svar.

Hallvard Gråtopp er kjent som bondehøvdingen fra Vrålstad og fikk sitt navn i historiebøkene da han i 1438 samlet en bondehær fra Telemark og dro mot Akershus festning med krav om å få senket skattene. Dette var et slag han tapte, men i ettertid har det levd mange sagn og fortellinger om hans liv og virke i Drangedal.

Flere klenodier

Tidligere i høst ble det kjent at Drangedal historielag hadde mottatt det som ble omtalt som «Hallvard Gråtopps pengeskrin». Skrinet ble gitt av Torborg og Tor Stian Holte og har vært i privat eie siden det ble funnet, muligens i bygdeborgmuren ved Holte da veien nordover Tørdal ble bygd på 1870-tallet. Ved nærmere undersøkelse med C-14-datering, viste det seg at treverket som skrinet er lagd av ble hogd rundt 1637, og dermed ikke kan være fra Gråtoppens tid.

I etterkant av presentasjonen Drangedal historielag hadde tidligere i høst om funnene rundt «Gråtopp-skrinet», kom det fram opplysninger om at det fantes ei gammel tredåse som skal ha blitt oppbevart i en safe på kommunehuset. Historia vil ha det til at den skulle ha inneholdt en hårlokk etter Hallvard Gråtopps kone: Tøris.

Gave til kommunen

I forbindelse med 550-årsjubileet for Gråtopp i 1988 ble dåsen omtalt i et festivalbilag. Der heter det blant annet at da Gråtopp-kista i 1938 ble skjenket Drangedal kommune, lå det flere ting oppe i kista, blant annet ei lita tredåse med Tøris sitt hår. «Etter at overrekkelsen hadde funnet sted, ble kista satt på gården til Knut E. Vrålstad. Her var det ingen som passet på kista og innholdet, da selvsagt alle var samlet på festplassen. Da kvelden kom var imidlertid skrinet (dåsa) borte!»

Men heldigvis dukket tredåsa opp, og det i en gammel honningboks i safen på kommunekassa. Utenpå lokket står det skrevet: «Oldsaker vedr. Halvard Gråtopp». Oppe i boksen lå den utskårne eller svarva (dreide) dåsa i tre, høyst sannsynlig fra et løvtre, 8,5 – 9 centimeter i diameter og 4,8 centimeter høy, vekt 92 gram. Oppe i den igjen lå en gammel mynt.

Fra kommunen til historielaget

Nylig tok historielagets leder, Øystein Røsvik, tak i saken og spurte etter den på kommunehuset, etter tips fra Asborg Ufs som hadde sett boksen for mange år siden. Og riktignok: i safen på kommunekassa lå fortsatt honningboksen med innholdet. Riktignok var hårlokken til Tøris borte, trolig for lengst, men den fremmede mynten var der. Etter en kort «saksbehandling» kunne ordfører Stina Sætre overgi klenodiet til Drangedal historielag.

– I safen på kommunehuset gjør den ingen nytte for seg, sa Sætre, og dermed var nok et «Gråtopp-klenodie» kommet i historielagets eie.

Ser man godt på undersiden av tredåsen, så ser man er det er innrisset tallet 1781. Når det gjelder mynten, så konstaterte en myntspesialist (numismatiker) på Telemark museum at mynten var en 40 reais fra Brasil, preget cirka år 1800. Dermed kan vi kanskje slå fast at nok en myte om Gråtoppen har slått litt sprekker, men selvsagt kan hårlokken til Tøris ha blitt oppbevart i tredåsen gjennom mange år, selv om det ikke var fra begynnelsen.