Har lest lokalavisa siden hun var fire

Få drangedøler har lest lokalavisa så tidlig som Aud Margareth Vøllestad. Allerede som fireåring hadde hun knekt lesekoden og sto på trappa til posthuset i Tørdal og leste Vestmar høyt for karene som var samlet, – mot betaling. Fortsatt er lokalavisa en viktig kilde til informasjon.

– Det er noe eget med lokalavisa, understreker Aud Margareth Vøllestad i Furuveien i Sjømannsbyen i Prestestranda, og er godt fornøyd når postbud Inger Voje kan overlevere ukas nyheter på papir.

Torsdag, en spesiell dag

– Torsdag er ofte den eneste dagen i uka jeg går og kikker i postkassa, sier hun som er en av lokalavisas trofaste lesere; Aud Margareth Vøllestad.

– Jeg gleder meg over at Drangedal har en egen avis som kan fortelle om hva som skjer rundt om i bygda. Det er jo kun i lokalavisa du får høre om den veistubben i Kjosen som skal fikses på, eller andre lignende nyheter fra bygda, fortsetter Aud Margareth, og legger beina på salongbordet og setter seg godt til rette i godstolen.

Leste for penger

– Sånn sitter jeg når jeg kommer hjem fra jobb på torsdager og skal kose meg med Drangedalsposten, viser Aud Margareth, og ler litt av seg sjøl.

– Jeg satt ved siden av pappa og fulgte med på fingeren hans da han leste for meg som barn. Jeg så at bokstavene ble til ord jeg kjente igjen, og allerede før jeg var fire år klarte jeg å lese, forteller Aud Margareth, og har søsken som kan bekrefte det.

Med en pappa som lærer var det kanskje ikke så rart i at leseundervisning ble satt i system, og ble en lek å lære.

– Hos tante og onkel; Johanne og Knut Bøe, som drev postkontoret i Tørdal, som lå mellom skolen og bedehuset, var vi jevnlig innom. Da var jeg på plass på trappa utenfor posthuset da Vestmar og annen post kom. Ofte ble jeg oppfordret av karene, som selv var innom for å hente sin post, om å lese høyt. De syntes dette var moro at ei så lita og vever jente kunne lese allerede, minnes Aud Margareth, og har fått høre om disse seansene på trappa mang en gang i ettertid, spesielt fra «gamlelærer» Simen Sydtveit.

– Han var en av dem som oppmuntret meg til å lese. Så fikk jeg betaling. Tenk det. Det var vel ikke kroner, for de var jo mye verdt, men helt sikkert øremynter, erindrer Aud Margareth, og kunne være stolt for «høylesningsjobben».

Det nære er viktig

– Hjemme hos oss var det to aviser som gjaldt da jeg vokste opp: Dagbladet, for å lese nasjonale og verdensnyheter, og lokalavisa Vestmar. Fylkesavisene var ikke så interessante; det var sjeldent de skrev om bygda, fortsetter Aud Margareth. Da hun selv stiftet familie og hjem, var det selvsagt å fortsette slik man var oppdratt. Da hun i 1992 flyttet tilbake til Drangedal etter år andre steder i landet, var det lokalavisene Vestmar og Drangedal Blad som ble abonnert på.

– Hva er det du liker ved lokalavisa?

– Når en har valgt å bo i Drangedal, så er det viktig å ha kjennskap til det som skjer andre steder enn der en selv bor. Å lese om saker og ting som engasjerer andre, er interessant, forteller den tidligere politikeren, som også har engasjert seg i ulike lag og foreninger.

– Saker om kultur har vært av stor interesse, men egentlig er det hele pakka. Jeg leser alt. Når jeg har fått satt meg til rette, gjerne med en kaffekopp innenfor rekkevidde, så starter jeg å bla bakfra og framover, for å få en liten oversikt over innholdet. Så begynner jeg på finlesingen forfra og bakover. Kanskje hopper jeg litt til saker som jeg har sett interesserer meg mer, men alt blir lest, forsikrer Aud Margareth.

Kan forme lokalmiljøet

– Er du ofte inne på nettavisa?

– Jeg liker best papiravisa, men følger også med på om det kommer nyheter på nett. Når det gjelder saker jeg vil leite opp, som kanskje ligger uker eller måneder tilbake i tid, så er jo nettet veldig kjekt, fordi papiravisa havner jo i søppelkassa etter hvert.

– Det som er flott med lokalavisa er at du kan være med på å forme innholdet ved selv å engasjere deg. Du kan komme med leserinnlegg om det du er opptatt av, og slik sett påvirke samfunnsdebatten og lokalsamfunnet, fortsetter Aud Margareth.

Selv var hun i noen år, for 18 – 20 år tilbake, en av dem som var fast gjesteskribent i avisa, på «Bakposten». Her kunne hun boltre seg i litt kåseriaktige funderinger en gang i måneden og ha et skråblikk på lokalmiljøet. Hun valgte seg «Gubben» som en representant for forståsegpåerne, og det ble mye morsomt rundt dette, minnes Aud Margareth.

Redaktørstyrt

– Lokalavisa har vært viktig gjennom alle år, – kanskje enda mer før, da det var færre informasjonskilder. Av og til kunne det være en fordel at ting gikk litt saktere før, spesielt da det gjaldt leserinnlegg. Det tok tid å skrive, postlegge og sende reaksjoner i Posten. Det gjorde at avsender trolig fikk tid til å tenke seg om, og reflektere på ordbruk og utsagn. I dag kommer det mye ubehagelig gulp på Facebook og andre sosiale medier, – rett ut, uten at noen vurderer hva som kommer på trykk, og hvordan, sier Aud Margareth, og liker dårlig den utviklingen av meningsytringer.

– Ellers bringer jo lokalavisa fram mange meninger, hendelser, referater og annet som en ellers ikke ville fått med seg, om en da ikke selv er til stede på møter og arrangementer, avslutter hun som er en svoren lokalavisentusiast: Aud Margareth Vøllestad..