Favnen full: Elisabeth Kilen har funnet sin hobby i å forme, støpe og male figurer lagd av betong eller avrettingsmasse. Det kan bli til både pynt og nytte

Legger sjel i betongstøpte figurer

Med pensel, farger og et godt blikk for hvordan virkeligheten ser ut, former Elisabeth Kilen de flotteste, livaktige figurer av virkelig og uvirkelige dyr, mennesker og vesener. Ingen blir like, men alle har fått sin personlige sjel i verkstedet i pakkhuset på Eggevåg stasjon.

Nøyaktig: Det må litt tålmodighet og nøyaktighet til for å få et godt resultat.
Kos: Elisabeth Kilen nyter å sitte med figurer i handa og gi de liv via maling.

Det er lenge siden sist det ble solgt billetter på Eggevåg stasjon, et par kilometer sør for Prestestranda. Nå er den klassiske stasjonsbygningen blitt privat, men har beholdt mye av sin opprinnelige sjarm og originalitet fra jernbanetidas dager. Fortsatt suser togene forbi på Sørlandsbanen, kun få meter fra husveggen. I 20 år har Elisabeth Kilen hatt hjem og verksted for ulike hobby her, men de siste fem har det vært betongstøp som har stått høyest.

Hobby for glede

– Dette gjør jeg kun som en hobby, forsikrer Elisabeth, mens hun viser rundt i det gamle pakkhuset på sørenden av Eggevåg stasjon ved Våje. Hyllene bugner av ulike figurer av mange slag, selv om Elisabeth opplyser at det nå er mye mindre, etter at en rekke julemesser har gjort innhogg i lagerbeholdningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sjel: Elisabeth Kilen liker å sitte i verkstedet i pakkhuset på Eggevåg stasjon og legge sjel inn i de støpte figurene hennes.

– Hvordan startet det hele?

– Jeg har alltid vært glad i håndarbeid, enten det er å sy, strikke, klippe eller lime, sier Elisabeth, som også er et aktivt medlem i Drangedal kunst- og husflidslag.

– I 2018 begynte jeg å støpe figurer i betong, såkalt «betongstøp», selv om vi også bruker mye avrettingsmasse i figurene.

– Dette gir dem et mykere uttrykk, men det er jo først når vi farger dem at de får sjel og uttrykk.

Blir narret

Elisabeth forteller at hun lager mange av støpeformene selv, i alt fra silikon til tre og gips, men også kjøper en hel del former ferdig. Utvalg og muligheter er nesten uendelig i størrelse og objekter. Etter en rask titt i hyllene finner vi alt fra fantasifulle nisser, gnomer, engler, madonna, buddah og troll til livaktige høner, frosker, blomster, griser, eikenøtter, sommerfugler, ugler, ekorn, egg og annet.

Faktisk har flere av hønene blitt så naturtro at både hønsehauk, musvåk og ugler har gått til angrep på de steinharde figurene i tro om å skaffe seg et saftig måltid. I stedet har det endt med forfjamselse når klør og nebb har fått kjenne på de betongharde eksemplarene som pynter opp i hage og rundt husvegger.

Høysesong

– På denne tiden er det høysesong for nisser, og mange blir solgt på forskjellige messer jeg deltar på. Enkelte kommer med ønsker og bestillinger også, men jeg vil helst at dette skal være en hobby jeg koser meg med, og ikke et arbeid under press, fortsetter Elisabeth, og har nye, umalte nisser som venter på å få tilført sin særegne sjel.

HMMM: En hemmelighetsfull dame (t.v.), sammen med Elisabeth Kilen, som gjerne deler sine hemmeligheter i hvordan man kan lage noe slikt

– Det er mange forskjellige teknikker som en erfarer, både med støp og maling, etter hvert som en jobber med dette. Figurene må grunnes før de kan begynne å få den malingsfargen de skal ha. Ofte må det tre og fire strøk til, kanskje åtte/ti også, før de har fått den rette gløden, forklarer Elisabeth, som driver med denne hobbyen hele året.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er helst på seinsommeren at jeg driver med støping, særlig hvis det er større ting som skal lages. Da må jeg ta fram betongblandemaskinen ute. Støpte figurer tar et døgn før de er ferdige, mens de må tørke minst ei uke deretter. Mindre figurer kan lages hele året.

Deler kunnskap

– Utover i september begynner jeg å male, men unngår å male under «foten», slik at figurene fortsatt har en mulighet for å slippe ut innestengt fuktighet. Jeg maler med utendørs acrylmaling. Når malinga har tørket i to døgn er de klare for utendørs bruk, forklarer Elisabeth videre, og viser hvordan hun kan lage rust, stål, irrgrønn kobber og andre metallaktige farger. Skal hun montere figuren på ei plate, går hun gjerne langs bredden av Toke på leiting etter drivved som har fått den rette patinaen.

– Du er ikke redd for å dele hemmelighetene dine som har tatt deg lang tid å erfare?

– Nei, absolutt ikke. Kan jeg inspirere andre til å gjøre noe med fingrene, så er det kun en glede, og jeg deler gjerne kunnskap, understreker Elisabeth Kilen, som legger til at man like gjerne kan støpe figurer i gips eller såpe.

– De er ikke så egnet for å stå ute, men det er mange muligheter.