Jord: Det er jorda du skal jobbe med, så vil grønnsakene ha det bra etterpå. Det er hovedbudskapet fra Wenche Straume på Strømland gård, alias Rett fra jorda.

Det handler om å dyrke jorda

– Du begynner med jorda. Du begynner ikke med den kålen, sier Wenche Straume, økobonden på Strømland gård.

Strømland gård var Drangedals største melkegård og hadde 52 opparbeida mål med jorder. De siste årene har Wenche Straume drevet med dyrking i stedet. Og det er som økologisk grønnsaksbonde hun er kjent. Rett fra jorda er navnet på selskapet hennes og instagramkontoen hennes rett_fra_jorda er full av inspirerende bilder og små tekster fra livet som økobonde. Hun er Debio-godkjent og kundene strømmet fra nært og fjernt til gårdsbutikken hennes. Og så var det stopp. Avlingen døde. Komposten hun hadde kjøpt inneholdt plantegift. Kampen var lang og endte med et forlik med selgeren av komposten i vinter. I år blir det ikke dyrking av grønnsaker på Strømland gård. Og det er der denne kjøkkenhageentusiasten blir arrestert av økobonden.

– Du begynner med jorda, sier Wenche. - Du begynner ikke med den kålen. Det første du gjør er å ta jordprøver, formaner hun. Og for den som driver i større skala tar du så kontakt med Debio og så begynner ballen å rulle.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jordpakking

Hun er i fullt arbeid med å få jorda si i form igjen. Hun har jobbet seg systematisk gjennom jorde for jorde. 77 år med kudrift har satt spor. Jorda er pakka hardt sammen etter at dyrene har tråkket der i flere tiår. Når jorda er jordpakka vil det ikke gro noe der.

- For å bli kvitt det må vi snu jorda. Vi vil ha luft i jorda for at frøene skal få luft.

Wenche er opptatt av denne jordpakka jorda. Tunge dyr som tråkker i årevis pakker jorda, men også tunge maskiner. Det er spesielt når en kjører tunge maskiner på våt jord at den trykkes flat.

Jordpakking: Wenche Straume viser fram eksempler på hvordan jordpakka jord ser ut på det jordet hun er i ferd med å reparere.

– Hos meg er det forbudt å kjøre på jordene med mindre en må, sier Wenche. Hun legger vekt på må. For å forhindre unødig kjøring på jordene har hun lagd «anleggsveier» i kantene av jordene, slik at en kommer fram. Hun har tatt flere tiltak enn som så. De store maskinene som var på gården da de overtok er solgt og byttet ut med små traktorer og maskiner. Alt for å bygge og ta vare på jorda.

– Og så må du sjekke dreneringa. Har du ikke dreneringen på jordet i orden, så går det ikke bra. Kommer det mye regn i tre uker da står jordet i vann som rismarker. Du kan ikke kjøre ut på et jorde fullt av vann. Med drenering kan du det. Uten drenering blir det jordpakking.

Jordkunnskap

Å vite hva jorda inneholder er også viktig for at kommende vekster skal få optimale vekstvilkår.

– Her var det veldig mye kveke. Jeg har dratt opp meter for meter med kvekerøtter, forteller Wenche. Jordfreseren hjelper til, men den må ikke brukes for mye for da utarmes jorda.

– Det er en balansegang og jeg bruker jordfres minst mulig for ikke slite ut jorda.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jordfreseren kutter kvekerøttene og hver gang kveken spirer er Wenche på plass og luker bort og drar opp røttene. Prosessen gjentas så få ganger som mulig.

Deretter er det å legge på kumøkk for å tilføre jorda næring. Deretter legger hun på duk for å stoppe ugress fra å komme opp.

Slik har hun holdt på på en jordflekk om gangen. Dette ga grobunn for et vekstskifte for å ta hensyn til jorda og gjennom det gi grønnsakene og gresset som dyrkes til dyrefor best mulige vekstvilkår.

I år er det gress hun dyrker, raigress er bra for dyr, vikke likeså, men jorda må også få for. Derfor blander hun inn ulike kløverfrø som binder nitrogen til jorda. Nitrogen er det som gir vekst til planter. Hun skal jo bli grønnsaksbonde igjen.

Balansegang: Å jobbe med jord krever at du kjenner jorda di og at du har kunnskap om hva den trenger.

– Nitrogen må plantene ha for å lage protein. Proteinet er byggesteiner for at plantene skal vokse og danne grønne blad, forklarer Wenche. Hun forteller også om en bakterie, Rhizobium, som lever i jorda i symbiose med rødkløver og hvitkløver slik at de greier å omdanne nitrogen i lufta om til nitrogen i jorda. Vi har havnet langt inne detaljene og har det helt topp ute i sola denne vårdagen. Et stykke hjemmebakt eplekake har hun disket opp med i tillegg til kaffe.

– Nitrogenet er like viktig som fotosyntesen for ei plante, sier hun.

Jeg prøver spørre om en ikke like gjerne kan slenge på noe kunstgjødsel med riktig NPK-miks, men får ikke notert noe svar.

Wenvhe vurderer nemlig å også å putte sikori i frøblandingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– De røttene går dypere enn de andre og da vil jeg få oksygen i jorda. Sikori er også råprotein når en tenker dyrefor. Det er en balansegang og avveiining hele tida, sier Wenche.

Kjenn jorda

– Du må kjenne jorda di. Høymole betyr en pH under 6. Da er den sur og planter vil ikke gro i sur jord. Da kommer ugresset.Jorda må ha en pH på 6-6,5 for å levere. Mens er den på 7 har du brukt for mye gjødsel.

Hun vil ikke si hva andre skal gjøre med sin jord.

– Det jeg gjør passer her, det er ikke sikkert det passer hos andre. Jorda er ulik fra gård til gård, sier hun.

Kompost: Wenche Straume lager nå sin egen kompost for å sikre at jorda blir best mulig.

Kompostkjøp er hun ferdig med etter det som hendte. Nå lager hun sin egen kompostjord. Hun fortsetter og jobber med en komposthaug som ble påbegynt i 2015 da stutfjøset ble bygd. Til denne har hun tilført mye organisk materiale og vendt og vendt og vendt på den. Hun tror det er veien å gå for bøndene framover, det å lage sin egen kompostjord.

Ugressgift er plantegift

Det er en jordkrise på gang. Ingen kan utelukke at det er ugressmidler tilstede i all jord og kompost som er på markedet.

Når i tillegg Norsk Landbruksrådgiving har gått ut med en advarsel om der middelet Mustang Forte er brukt i fjor eller i forfjor, kan grønnsaksavlinger for millioner gå tapt. Mustang Forte brukes mot ugress i korn og inneholder det aktive stoffet aminopyralid. Dette tar det halvannet og to år før gir dyrkbar jord for de fleste grønnsaker. Det er i hvert fall det som står på etiketten i Norge. Men landbruksrådgivingen sier at med vår korte vekstsesong «bør være lengre!» Dette skriver de før de legger til at i Tyskland og Sveits er etiketten strengere enn i Norge.

Utsalg: På jordstripen hadde Wenche drivhus der kundene i gårdsbutikken selv kunne gå inn og høste de grønnsakene de ville kjøpe med seg. Selve gårdsbutikken var i garasjen til høyre.

Og for hobbybøndene, kjøkkenhageentusiastene, som tenker at halm kan brukes som jorddekke eller kompost, skriver NLR Viken: «Behandlet halm kan ikke brukes i drivhus, til sopproduksjon og kompost eller overdekning med halm på tofrøblada kulturer».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er slike typer informasjon som gjør at Wenche Straume, Rett fra jorda, selv velger grønngjødsel og egenprodusert kompost for sin jord som skal brukes til grønnsaksproduksjon. Hun ser framover nå.