Døperen i Fjellgårdselva

- Det kjennes så godt å være tilbake på Fjelltun. På 1990-tallet hadde vi store sommerstevner her, og mange fant veien til Gud. Da døpte vi dem i elva her, forteller Sherry Briggs-Rieder (63) mens hun er tilbake på tredje året med ungdomsleir.

- Fjelltun gir meg så mange og gode minner, forsikrer hun.

Fjelltun ungdomssenter og leirskole kan se tilbake på over 60 års historie. Den første sommerleiren ble arrangerte i 1963, etter at leirstedet med de første bygninger kom på plass året før.

Mange av gjestene her kan se tilbake på år etter år med besøk. Slik er det for Sherry Briggs-Rieder også, der hun som amerikansk «innvandrer» til Kristiansand var med og startet pinsemenigheten «Antiokia». Ved hjelp av diverse kontakter og forbindelser valgte de å invitere med seg en rekke menigheter fra både Stavanger, Fredrikstad, Drammen, Asker, Tønsberg og Færøyene til en sommerleir på Fjelltun i 1993.

Dåp i Fjellgårdselva

- Vi visste jo ikke hvor mange som ville bli med, med det kom 80 stykker. Det var fantastisk. Jeg ordnet med mat, reingjøring, undervisningsopplegg og aktiviteter. Det gikk i ett. Mannen min den gang; Randy Briggs, var pastor i menigheten, og vi hadde mange mektige møter. Mange fikk et møte med Gud her, og vi døpte dem i Fjellgårdselva, som renner forbi leirstedet, forteller Sherry, og blir med ned til elva for å vise oss hvor det var.

Mange fant troen

- Pastor Randy kunne ikke svømme, så han var litt redd for å gå for langt ut i elva. Men den ene etter den andre kom til sin troende dåp, og Randy tok imot dem og dukket dem under vann. Jeg sto på elvebredden og spilte trekkspill, minnes Sherry og forteller videre:

- «Velsignet er hans navn» var en som ofte ble brukt den gang, vi ropte «Halleluja», og vi vekte nok litt oppsikt i nabolaget og for de som kjørte forbi på veien, fortsetter Sherry, og smiler med en god følelse innvendig ved å tenke tilbake.

– Hvor mange var det som ble døpt i Fjellgårdselva?

– Gjennom de seks årene var det 23 personer som ble døpt, og nå sist uke var det to til, sier Sherry.

Sprengte kapasiteten

Sherry og menigheten hennes kom tilbake til Drangedal og Fjelltun år etter år. På det meste var de 149 personer på en sommerleir, og da måtte alt av overnattingskapasitet utnyttes; til og med Lia skole ble brukt til sovesal, med madrasser på gulvet.

– Fellesskapet, omsorgen, stedet med natur og aktivitetsmuligheter gjorde oppholdet til noe spesielt. Men vi vokste oss så store, at Fjelltun ble for liten for oss, og 1998 var siste gang i rekken av leirer som vi var her, sier Sherry, og husker stedet og området rundt som litt annerledes enn nå.

- Trenger dette

Det skulle gå 23 år før pinsemenigheten var tilbake i Fjellgårdane. I koronaåret 2021 åpnet det seg en sommerlig mulighet for å kunne samle et begrenset antall, og valget falt igjen på Fjelltun for menigheten fra Hånes i Kristiansand. Et 20-talls ungdommer, de fleste gutter, i alderen 12 til 25 år, inntok leirstedet. Her fikk de utfolde seg med samlinger, møter, kanoturer, bading og fotturer i heia.

Også i fjor og i år har «Antiokia» arrangert sommerleir, og i år var også to ungdommer fra Ukraina med.

– De kan hverken norsk eller engelsk, så vi har litt utfordringer med kommunikasjonen, men fellesskapet er et universalspråk som alle forstår, og det gjør dem godt å være borte fra krig og nød, fortsetter Sherry, som ofte har utenlandske deltakere på leirene, ofte fra Filipinene.

– Mange ungdommer trenger dette fellesskapet og opplevelsene som de får her.

Seriøse i sin tro

– Vi opplever at mange unge søker til menigheten vår. Det er ungdom som vil være seriøse i sin tro overfor Gud. Da er området på Fjelltun en fin plass for refleksjon, ettertanke og tilstedeværelse, avslutter Sherry Briggs-Rieder, som kan fortelle at under oppholdet på Lia sist uke ble én ungdom døpt i Fjellgårdselva og en annen i Bjorvann ved Gautefallgårdane.