solbær: Solbær på glass, nesten klare for fryseren. Kun merking igjen.

SOLbær til begjær

Store, saftige, neste svarte står de der og frister til både spising og ikke minst safting. Å tenke seg å gå inn i høsten og vintermånedene uten kjelleren full av hjemmelagd, økologisk solbærsaft til bruk som toddy når kulda biter og halsen er ruskete, er for meg umulig. Da trenger jeg sommerminner og varme.

Solbær: Noen av bæra må spises rett fra busk. Ribes nigrum, solbær, inneholder store mengder C-vitaminer og antioksidanter.

Det er bare å slå fast med en gang, det tar tid å pelle nok bær. Derfor rigger jeg meg til med en bærbar høyttaler og noen podcaster, ei lydbok eller rolig musikk, sammen med min faste taburett før jeg går i gang. Da kan en sitte der og kose seg, mens fingrene arbeider. Det er jo lett å miste motet, så mange år med denne aktiviteten har lært meg at for meg er det mest motiverende å plukke rett i saftkokerkurven. Når den er full, settes saftkokeren etter bestemor i arbeid og jeg tar en pause.

Plukke: Det er viktig å rigge seg til for en kosestund når en skal plukke rein solbærbuskene.

To omganger

Mange blander bær og sukker rett i saftkokeren. Selv foretrekker jeg å gjøre det i to omganger; kun bær i saftkokeren, så måle opp safta og tilsette sukkeret i en annen kjele. På den måten har jeg mer kontroll på sukkermengden. I tillegg kommer bonusen med at når jeg griser når jeg heller safta fra saftkokeren til en annen enhet, så blir det lettere å vaske. Å vaske bort sukra saft fra kriker og kroker på den pinnestolen jeg bruker, kan jeg styre min begeistring for.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og hvor mye sukker? Jeg bruker målene til min bestemor: Ei halv kilo sukker til en liter bærsaft. Hvorfor tulle med en oppskrift som virker?

Varme

Og så må flaskene steriliseres og de må være varme når en heller i safta til slutt. Sterilisering ved å ha de i ei gryte med kokende vann i minst 10 minutter, for å sikre safta mot mugg. Varme flasker fordi safta må i varm og om flaskene er avkjølte kan de sprekke. Det er ikke moro. Jeg har prøvd.

Ei pølseklype med silikon ytterst på tanga har jeg funnet ut er et greit redskap å bruke når de brennvarme flaskene skal opp fra det kokende vannet. Og så setter jeg flaskene på et brett når jeg skal øse safta fra gryta med ei øse, via ei trakt. Det er lettere å vaske brettet enn benken, for brettet kan jeg ta med bort i vasken og skylle i springen.

Toddy: Vinterens varme solbærtoddy er sikret. Jeg bruker gamle ølflasker med patentkork. Hos oss er det greiest med småflasker, så får vi brukt opp safta før det blir mugg når de er åpna. Holdbarheten er ikke lang når flaska er åpna. Da må den oppbevares i kjøleskap.

Noen til fryseren

I år ble det mer enn nok saft, så det ble solbær til overs. Noen av disse står i kjøleskapet og spises ferske hver eneste dag for tida. Resten plukka jeg og la hele over i glass. Jeg bruker trakt - det blir færre bær på avveie på den måten. Glassa går rett i fryseboksen og er så klare til smoothier, kaker, syltetøy og desserter gjennom vinteren.

Trakt: Trakt er kjekt å bruke når bæra skal fra spann til glass.

Og du - den safta. Den er finfin til å lage brus av om du har en sodastream. Lag vannet og bland den med safta og du har økologisk solbærbrus med næringsstoffer, uten tilsetningsstoffer. Hos oss serverte vi solbærbrus 17. mai til stor suksess hos både 2-åringen og 75-åringen.

Merk: Alt som settes i frysere eller i matkjellere må merkes. Selv bruker jeg tusj som kan tørkes bort. Og ja, alle mine glass som ikke er av typen Norgesglass har sorte lokk.