Bedre å tenke seg om to ganger før vi sier nei til vindkraft

I Drangedalsposten 22.juni har "Arbeidsgruppa Nei til vindkraft i Drangedal" (heretter kalt Arbeidsgruppa) et leserinnlegg med tittelen; «Bedre å være føre var enn etter snar – Vi sier nei til vindkraft!». Vi har full respekt for at de uttrykker sine bekymringer til vindkraft i Drangedal. Men vi tror det kan være en god tanke å se nærmere på argumentasjonen for å si nei allerede nå. Derfor vil vi argumentere for at vi må tenke oss om to ganger før vi eventuelt sier ja eller nei til vindkraft i Drangedal.

Da vi leste innlegget stilte vi oss tvilende til en del av påstandene til Arbeidsgruppa, og bestemte oss derfor for å undersøke nærmere. Vi har blant annet brukt «Kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land» fra NVE (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) som underlag her. NVE har over flere år samlet omfattende forskning og erfaringer relatert til vindkraft, og laget oversiktlig og bra kunnskapsgrunnlag når det gjelder vindkraft i Norge. Denne kunnskapen er åpent tilgjengelig på NVE sine sider.

Det første punktet Arbeidsgruppa tar opp i leserinnlegget sitt er at Luberg ble kartlagt av biolog Rune Solvang i 2020. Her ble det registrert 24 rødlistearter, hvorav 4 VU-arter, altså med høy risiko for at arten kan dø ut i Norge. For oss er det uklart hvilke rødlistearter dette er. Er det pattedyr, fugler, lav eller mose? Og vil et vindkraftverk komme i direkte konflikt med noen av disse artene? Et vindkraftverk vil først og fremst berøre toppene av heia, men utredningene til Solvang inkluderte også de skogkledde åsene. Kanskje man kan kombinere vern og vindkraft, hvor man verner arealene som inneholder kjerneområdene for disse artene og utnytter det øvrige til fornybar energi.

Arbeidsgruppa hevder; «Uten insektene dør livet på jorda....» «NVE slår fast at opp til 3600 tonn insekter blir drept av vindturbiner i løpet av ett år i Tyskland.». Sier NVE virkelig dette? Det er riktig at NVE i sitt kunnskapsgrunnlag om vindkraft nevner en teoretisk studie som anslår at mellom 1200-3600 tonn, eller 0,1-02% av populasjonen (dvs; alle mulige observasjoner, individer eller hendelser vi ønsker å vite noe om) blir drept av vindkraft i Tyskland. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til disse anslaga, og flere forhold som gjør at anslaga fra Tyskland ikke kan overføres til Norge. NVE sier at dagens kunnskap tilsier at virkningene av vindkraft for insekter i Norge er så små at det ikke er behov for avbøtende tiltak for insekter alene.

Arbeidsgruppa hevder også at flylyset som lyser på toppen av hver vindturbin når det er mørkt grunnet flysikkerhet tiltrekker seg fugler og insekter som flyr mot lyset og blir kvestet og drept. NVE har i sitt kunnskapsunderlag også skrevet mye om vindkraft og fugl; «Det viktigste hensynet er plasseringen av vindkraftverket. Risikoen er størst i områder med høy tetthet av fugl gjennom hele eller deler av året. Dette inkluderer blant annet områder med eller i nærheten av hekkeplasser, beiteområder, rasteplasser og trekkruter.» Flylysteorien til Arbeidsgruppa er ikke nevnt av NVE. En eventuell konsekvensutredning vil finne ut mer om mulig konflikt mellom fugl og vindkraft i Drangedal, her vil man få mye kunnskap om problemstillingene som finnes.

Videre sier Arbeidsgruppa at elgjakta i området med vindkraft blir særs kort, basert på erfaringene i Odalen, noe som jo ikke stemmer overens med hva grunneiere og utbyggere kunne fortelle oss om forholdene i Odalen da kommunen besøkte Odal vindkraftverk. Der hadde elgjakta vært som normalt. NVE sier også «Elg, hjort og rådyr har vist seg å ha høy tålegrense for menneskelig inngrep og aktivitet. Alle artene har solide bestander i Norge i dag, og det forventes at disse vil kunne venne seg til nye tekniske installasjoner over tid.»

Videre nevner Arbeidsgruppa en forskningsrapport som sier at hver turbin avskaller ca. 62 kg mikroplast i året (kilde: Solberg, Rimereit og Weinback: The Toxic Wings, 2023). Denne forskningsrapporten er skrevet av «The Turbine Group» som består av norske vindkraftmotstandere, og sier ikke noe om hvor mye mikroplast en turbin skaller av i året. NVE har til sammenligning spurt norske anleggseiere om deres erfaring med slitasje på turbinblader, og fått svar fra åtte operatører. Noen har ikke opplevd slitasje i det hele tatt, mens andre har måttet gjennomføre reparasjoner etter fem til sju års drift. De som rapporterte om slitasje har oppgitt at de ved reparasjon har lagt på et nytt og sterkere lag, og at de forventer en redusert slitasjegrad. Én aktør som beregnet utslipp basert på inspeksjon av egne turbinblader, kom frem til en årlig slitasje på 200 gram/turbin per år. Slitasje er dermed i samme størrelsesorden som oppgitt fra turbinleverandørene og som er under 0,3% av anslaget til «the Turbine Group.» NVE har også inspisert slitasjeutsatte turbiner selv, så hvem skal vi tro på?

Arbeidsgruppa sier også at ett av de aktuelle områdene i Drangedal og Nome er planlagt i kanskje den mest uberørte naturen som er i kommunene. Kart over inngrepsfrie naturområder i Drangedal og Nome viser de mest uberørte områdene, det vil si Inngrepsfrie Natur Områder i Norge (INON). I nevnte kart vises disse i lysegrønn farge vest i Drangedal. Sentralnettkabelen og et stort innslag av skogsbilveier gjør det aktuelle området ved Brunane og Luberg mindre uberørt. Og det faktum at det går et sentralnett i det aktuelle området som kan brukes til å fordele kraften til resten av regionen, gjør at man slipper å ta mer natur andre steder i steder i Norge for å få på plass nett til ny kraft i systemet.

Kartutsnitt som viser Drangedal og Nome med inntegnet planområde for prosjektet mellom Drangedal og Nome og INON områder. Den røde linja gjennom planområdet er sentralnettet.

Arbeidsgruppa trekker også inn FNs bærekraftsmål nr. 15 som går på bærekraftig bruk av økosystemer. Vindkraft kan sammen med solkraft gi en veldig bærekraftig arealutnyttelse, både fordi man bidrar til å fortrenge fossil energi, men også fordi man produserer mye energi på et lite område. På et areal som dekker 2-3 % av kommunenes (Drangedal og Nome) areal, og som allerede er berørt av sentralnett, veier og skogsdrift, kan vi produsere mer kraft enn all kraften som produseres av alle de 36 vannkraftverkene i Grenland inkludert Nome. Hvordan kan det å skape fornybar energi og store verdier til kommunene på areal som allerede delvis brukes til skogsdrift ikke være bærekraftig? Bruttoverdien, eller verdien på tømmeret som ble hugget i Nome og Drangedal i 2021 var ca. 47 millioner. Bare kommunenes inntekter fra et hybridkraftverk (vind og sol) kan utgjøre vesentlig mer. I tillegg kommer inntekter til fylkeskommunen. Statnett vil også få økt sine inntekter årlig i innmatingstariff for bruk av nett som allerede er bygget. Lokale skogeiere får økte inntekter på sine bruk. Næringslivet vil få økt omsetning i forbindelse med etablering og drift og ikke minst lokal og regional industri får sårt tiltrengt kraft. Da har vi ikke nevnt kommunale inntekter i forbindelse med eierandeler av kraftverk, inntektskatt og eventuell grunnrenteskatt til stat og kommuner. Det vil være ganske uansvarlig av oss som politikere ikke å undersøke denne muligheten ganske nøye før vi sier ja eller nei.

Vi forstår at noen har bekymringer knyttet til turismen og friluftslivet i området, og det vil nok påvirkes. Imidlertid har det vist seg at vindturbiner kan sameksistere med både naturen og friluftslivet når de planlegges, iverksettes og utføres på riktig måte. Erfaringer fra andre områder viser at områder med vindkraft blir mer besøkt, dette kan også være tilfelle for Luberg. En del vil nok bli fascinert over dimensjonene vi her snakker om, og i tillegg vil veier øke tilgjengelighet og kanskje tiltrekke seg andre brukere.

Arbeidsgruppa var også bekymret for høyden på turbinene. Det er forståelig ut fra hvordan det kan oppfattes etisk og visuelt. Men her «skil det nok på augo som ser». Dette må veies opp mot at høyere turbiner gir mer produksjon og mer effektiv bruk av areal. Øker man høyden på en turbin med 40 meter, vil den kunne produsere 6-10% mer energi. Det vil si at 250 meter høye turbiner på Brunane vil gi mer kraft enn 210 meter høye turbiner.

Til slutt nevner Arbeidsgruppa mental helse. Selvfølgelig er mental helse viktig og derfor må vi søke å få et faktabasert, opplyst og godt kunnskapsnivå for ikke å skape unødvendige konflikter. Å unngå konflikt er viktig i forhold til mental helse. Fornybar energi er et veldig følsomt tema for oss som bor i Drangedal. Det er derfor viktig at vi alle samarbeider om å få til en saklig og faktabasert debatt, og at vi respekterer hverandres meninger.

Det er både fordeler og ulemper med vindmøller i Drangedal. Vi er alle tjent med en fordomsfri faktabasert debatt der vi veier fordeler og ulemper opp mot hverandre. Sånn sett er vi alle tjent med å innhente mest mulig kunnskap og se hva vi som samfunn er best tjent med. Til slutt må vi konkludere med hva som veier tyngst; ulemper eller fordeler.

Dette innlegget er personlige ytringer ut fra det vi mener er utfyllende opplysninger i den aktuelle debatt om fornybar energi i Drangedal. Vi har valgt å legge ved lenker for å dokumentere innholdet.

Trond Jarle Roalstad

Magnus Straume