Bedre å være føre var enn etter snar – Vi sier nei til vindkraft!

Ny publikumsrekord på kommunestyremøte i Drangedal er ikke annet enn fantastisk. Særlig når en vet at så å si alle som møtte opp er motstandere av vindkraft.

For litt over en måned siden ble det opprettet en gruppe på Facebook, nei til vindkraft i Drangedal. Gruppa har vokst hurtig, og det ble avholdt et drodlemøte i Kjosen. På dette møte møtte det opp ca. 50 personer og engasjementet var skyhøyt. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som skal ta styringen for å jobbe videre med å stoppe raseringen av den flotte naturen, dyrelivet og lokalsamfunnet vi har her. Dette er noe vi vet er viktig for alle, uavhengig av om de er for eller imot vindkraft.

Drangedal kommune innhenter mye informasjon om vindkraft, men vi syntes denne innhentinga bærer preg av å bli innhenta fra kun den ene siden. Vi ønsker derfor å informere litt om negative konsekvenser av vindkraft og vil i fortsettelsen ta for oss noen av disse.

Det er viktig å ta vare på mangfoldet i naturen, og deler av området rundt Luberg ble kartlagt av biolog Rune Solvang i 2020. Her ble det registrert 24 rødlistearter, hvorav 4 VU-arter, altså med høy risiko for at arten kan dø ut i Norge.

Uten insektene dør livet på jorda, og flere av forskningsrapportene viser at antallet insekter minsker kraftig. En av grunnen er at deres leveområde forsvinner, og vindturbinene bidrar ikke akkurat til vekst i bestanden. NVE slår fast at opp til 3600 tonn insekter blir drept av vindturbiner i løpet av ett år i Tyskland.

Årets høgdepunkt i Drangedal er elgjakta. Det sies at elgjakta ikke påvirkes av vindturbiner. Dette er direkte feil. Da det finnes lite forskning på hvordan hjorteviltet reagerer på vindturbiner, kan vi ikke si så mye om det, men at elgjakta påvirkes er det ingen tvil om. Elgjakta starter 25 september, men tidligere startet den i aktuelt område 5. oktober. Dette er det flere jaktlag som har holdt på. Fra første frostnatt kommer danner det seg is på turbinbladene, og det blir fare for iskast. Som en konsekvens av dette blir det opprettet en sikkerhetssone på minimum 300 meter i radius rundt hver vindturbin. Politikerne er veldig opptatt av å sammenligne vindkraftverk her med vindkraftverket i Odalen. Vi kan opplyse om at ifølge NRK så var all ferdsel forbudt i vindkraftområde i Odalen fra 1. oktober – 30 april 2022. Da blir jakta særs kort.

I forhold til fuglelivet, så vet vi at det er flere skogsfugl-leiker i området. Disse er det viktig å ta vare på. Videre vet vi også at særlig fugler, men også insekter, blir tiltrukket av lys. Det lyser på toppen av hver vindturbin når det er mørkt, grunnet flysikkerhet. Fugler og insekter flyr derfor mot lyset og blir kvestet og drept.

Et annet problem er avskalling av microplast fra turbinbladene. I følge en forskningsrapport avskaller hver vindturbin ca. 62 kg microplast i året (kilde: Solberg, Rimereit og Weinback: The Toxic Wings, 2023). Videre slipper turbinbladene også Bisfenol A, som er et giftig stoff som er svært helseskadelig, og som bl.a. påvirker fertiliteten vår. Dette stoffet er det ingen organismer som spiser, og stoffet brytes derfor ikke ned. Dyr som beiter i området får dette i seg, og det går i kjøttet på dyret. Det blir da ikke like fristende å spise reint, kortreist, nydelig elgkjøtt/hjortekjøtt lengre hvis vindturbinene kommer i området.

Vindkraftverket som er planlagt i Drangedal og Nome er planlagt i kanskje den mest uberørte naturen som er i kommunene. Det har tidligere blitt søkt om å verne deler av området grunnet den gamle skogen, det rike dyrelivet og naturen som er der. Dette ble avslått. Ikke på grunn av at det ikke var verneverdig, men fordi det ikke var penger i potten på det tidspunktet til å verne området.

Mange kaller vindturbinene for «vindmøller», og at det er planer for en «vindmøllepark». Denne betegnelsen av et industriområde henger ikke på greip. I følge Det store norske leksikon er vindmøller «en vinddrevet mølle for maling av korn og mineraler». For oss ser det ut som det er monsterturbiner som er planlagt, med en høyde på 240 – 300 meter. Til sammenlikning er tårnet på Bronane i underkant av 40 meter og Vealøstårnet 168 meter. Altså det er planlagt vindturbiner som er ca. 100 meter høyere enn Vealøstårnet. Dette er ikke annet enn skremmende, og trist. I følge Det store norske leksikon er en «park» et «grøntområde tilrettelagt for rekreasjon og opphold utendørs». Å kalle et industriområde en «park» er ikke annet enn hårreisende.

I FNs klimamål nr. 15 står det blant annet at vi må jobbe for å «beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, (…) stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold». Så hvordan ligger vi an i Norge? Jo; videre står det at Norge ikke ligger an til å nå bærekraftmålene om gjenoppretting av natur, og heller ikke er på vei til å nå disse målene. Videre er vi langt unna å nå målet som er satt for å beskytte økosystemene. Dette er en avtale Norge har signert. Vindkraftplanene er uten tvil stikk i strid med FNs klimamål.

Vi har to populære turmål som blir direkte berørt av vindturbinplanene: Nåsnibben og Luberg. I 2022 var det ca. 400 som hadde skrevet seg inn i boka på Nåsnibben, og ca. 500 som hadde skrevet seg inn i boka på Luberg. Vi vil beskrive områdene som en naturperle. Her har du høye fjell og topper, dype daler og renner, gammel skog og ung skog, myrer og små tjern, og en fantastisk utsikt. Hvis vindkraftbransjen slipper til blir området gjort om til et industriområde. Fjell og topper vil bli sprengt sønder og sammen, daler og renner vil bli fylt opp og myrer og tjern vil bli ødelagt. Videre vil vindturbinene bli synlige fra store deler av Telemark. Ville du ha drevet med friluftsliv og rekreasjon her da?

Vi ønsker at Gautefall turlag og Mental helse begynner å engasjere seg. Gautefall turlag er et lokallag til Den norske turistforening. Den norske turistforeningen har tatt standpunkt. De mener framtidens Norge trenger mer friluftsliv, ikke mindre, og sier med det nei til vindkraft.

I forhold til Mental helse vet vi at vindturbiner ikke virker positivt på den mentale helsa vår. Vindturbinene avgir en konstant lyd og lysende blink nattestid. Natur og friluftsliv er bra for hjertet og den psykiske helsa. Det som er godt for hjertet er også godt for hjernen. Naturen er beroligende, gir mer energi, motvirker stress og negative tanker.

Til høsten er det kommunevalg, og valget kommer nok i all hovedsak til å handle om ja eller nei til vindkraft. Vi forventer at partiene og representanter engasjerer seg, innhenter informasjon fra begge sider og kommuniserer ut til befolkningen hvilke standpunkt dere har. Dere skal tross alt velges av folket!

Siden sitater tidligere har blitt brukt i denne diskusjonen i media ønsker vi avslutningsvis å sitere Blekkulf: «Bruk hodet, vi har bare en klode».

Arbeidsgruppa Nei til vindkraft i Drangedal.

Camilla Haugland, Ole Bjørn Wolden, Vebjørn Kåsa, Tone Mari Moland, Bernt Andre Andresen, Aleksander Bjervamoen og Anne Katrine Straume