Det moralske kompasset - et åpent brev til Cecilie Haugen

Kjære modige Cecilie -

Jeg har full forståelse for at du ble veldig skuffet da du mottok nyheten om at du hadde tapt i din sak mot kommunen i Lagmannsretten. Jeg kan bare ane omfanget av hva dette gjør med deg. I dette innlegget, som det garantert vil være delte meninger om, vil jeg gi deg min støtteerklæring som mennesket og politikeren Per. Jeg uttaler meg ikke på vegne av Arbeiderpartiet, som jeg på tross av dårlige målinger, står fast og brast ved inntil verdens ende av pur ideologi. Men som medmenneske og muligens også påtroppende ordfører - hvis det er det Drangedal vil.

Jeg ser helt klart at denne saken har flere sider, og jeg kjøper ikke det hvetebrødet mange forsøker selge om en slu ordfører og en ondsinnet administrasjon. Jeg sier ikke at det er du som sier dette, Cecilie. Men jeg registrerer at det er mange av dine sympatisører som fremmer til dels svært grove og ensidige ytringer mot både ordføreren og administrasjonen. Dette synes jeg er urettferdig, selv om jeg kan ha en viss forståelse for det. Og jeg vil gjøre det helt klart at selv om min sympati er hos deg, som tross alt er offeret i denne saken - uansett årsak, så mener jeg kommuneadministrasjonen og den politiske ledelsen har alt på det tørre i behandlingen av denne saken.

Det betyr imidlertid ikke at jeg er enig i hverken utfallet eller måten du har blitt møtt på, men at jeg anerkjenner at kommuneadministrasjonen har forholdt seg til lover og regler og at den politiske ledelsen - som er valgt av folket - har støttet opp om dette etter beste evne.

Allikevel er det ikke til å komme fra at et eller annet sted har noe glippet. Noe som ligger på siden av det paragrafer kan definere; nemlig det faktum at du har den opplevelsen du har av kommunen – både på bakgrunn av tidligere skolegang og måten du har blitt møtt på i senere år. Også vet ikke jeg sikkert hva som er den bakenforliggende årsaken, men uansett hvordan man snur og vender på det så har ikke kommunen klart å hjelpe deg, og møte deg på dine behov. Dette til tross for at det kanskje ble satt inn tiltak for å gjøre det, uten at jeg vet dette. Uansett er det vel hevet over enhver alminnelig tvil at dette ikke var nok.

Jeg kan derfor ikke se annet enn tapere i denne saken så lenge kommunen "seiret". Det er ingen som vant eller har grunn til å føle seg tilfreds. Din historie er et sort hull i en hardt prøvet kommune; hva omdømme gjelder. Derfor er det trist at man ikke klarte å komme frem til et forlik i løpet prosessen. Et forlik som i tillegg til velvalgte ord, kanskje burde inneholdt en sum penger eller en eller annen form for oppreisning. Her kunne man fra politisk hold kanskje lyttet litt mer til det moralske kompasset etter min oppfatning, men det er et politisk synspunkt fra min side.

Akkurat sånn som det er nå blør både ditt og Drangedals hjerte for åpen scene. Det kunne ikke blitt mer "David mot Goliat". Du har min fulle respekt og forståelse, Cecilie. Og det har Tor Peder også, som har måttet stå i stormen og fått utrolig mye urettferdig og usaklig kritikk mot egen person, rettet mot seg. Dere er flotte mennesker begge to.

Også håper jeg at man på et eller annet tidspunkt kommer til forsoning. Selv om jeg har hundre prosent forståelse for at det er vanskelig for deg slik saken står nå. Samtidig tror jeg, på bakgrunn av egne erfaringer; at det å tilgi andre for urett som har blitt begått, først og fremst er en gave til en selv. At det gjør godt for de eller den som har begått urett også, og kanskje har dårlig samvittighet, er en bonus. Det er i hvert fall min opplevelse av livet.

For det å tilgi er ikke det samme som å glemme. Din historie fortjener bedre enn å ties i hjel. Jeg vil fra bunnen av mitt hjerte ønske deg, og andre involverte i rettsaken ei god og fredfull påske – og en fin vår når denne seige vinteren omsider slipper taket.

Per Esborg, ordførerkandidat for Drangedal Arbeiderparti