Drangedal best på klima

Når vi kikker ut av vinduene her i Drangedal er det lite som vitner om at 2023 trolig blir det varmeste året kloden hittil har opplevd, etter at regelmessige målinger startet opp i 1750 med termometer. Mens vi hakker tenner og kryper opp til peisen, har rundt 100 000 mennesker tatt del i det FNs klimatoppmøte COP (Conference of the Parties) i Dubai.

100 000 mennesker som naturligvis tok fly til Dubai for å snakke om hvordan vi andre ikke skal ta fly dersom vi skal ut og reise. Nå snakket de nok om andre ting også, men paradokset er likevel der.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Har vi behov for klimakonferanser når det som regel ikke er de store endringene som kommer, og hva slags konsekvenser får dette for Drangedal, vi ligger jo så langt unna?

Rent miljømessig er Drangedal på den grønne gren så og si. Store skog- og myrområder binder CO2, og er dermed med på å innfri kravene til karbonlagring som settes til verden i dag. Ikke bare for kommunen, men for Norge også. Dette legges det imidlertid liten vekt på når det arbeides iherdig for å få faset ut fossilt drevne kjøretøy, uten at det blir tatt hensyn til lokale forhold.

I klimameldingen som regjeringen leverte i 2021, ble det forklart at det vil komme et krav om at alle kommuner og fylkeskommuner må fase ut diesel- og bensindrevne biler til fordel for el og hydrogen. Drangedalsposten kjenner til at dette kan utgjøre et problem for blant annet omsorgsvirksomheten i kommunen. El-bilen som de har plages av problemer på grunn av dårlig veistandard og værutfordringer i den kalde årstid, slik at el-bil ikke er noe alternativ til fossilt drevne kjøretøy. Dette gjelder ikke bare for offentlige tjenester. Private opplever også utfordringer med el-biler. Spesielt når kulda setter inn. I grisgrendte strøk er ikke kollektivtransport aktuelt i det hele tatt. Dermed er valget tatt. De må kjøpe biler som regjeringen vil ha vekk.

Ingen kan være i tvil om at klimaet er i endring. For noen til det verre, for andre til det bedre. At vi får varmere vær på våre kanter betyr i virkeligheten at vi får bedre vilkår for å dyrke vår egen mat. Dessverre vil den naturen vi kjenner i dag endre seg den også. Vi må derfor være villige til å endre oss vi som bor her.

Hva med resten av verden? Drangedalsposten har ikke noe svar på det. Vi kan kun konstatere at det er et brennende ønske om å stoppe det som vi tjener penger på i dag, uten å ha noe annet å gå til. Det er grenser for hvor mange batterifabrikker vi har behov for, og vindturbiner er heller ikke en levevei. Ny grønn teknologi er ikke på plass. Dukker det opp forslag som bejubles, da er kun statlig finansiering eneste løsningen. Dette til tross for at vi stadig får høre hvor fenomenalt mye penger vi kan tjene på dette. Investorene står i alle fall ikke i kø for å dele ut pengene sine til slike prosjekter.

Klimatoppmøtet i Dubai er i seg selv en betenkelig sak. Hvorfor er det blitt så viktig å plassere slike viktige møter i land der humanisme, demokrati og andre forhold vi tar for gitt, ikke en gang finnes i ordbøkene. Forunderlig er det for en knappenålstor redaksjon i skauen. Kan det ha noe med at slike møter i Europa fører til protester og utfordringer for deltakerne.

Geopolitikk er naturligvis ikke noe som folk dveler ved her i kommunen, men på spørsmålet om dette får konsekvenser for Drangedal, er svaret ja!

Igjen, beslutningstakerne i Norge gidder ikke en gang se på kartet for å sjekke ut om vedtakene de foretar seg er egnet over alt. I stedet lages det en saus som i stor grad belønner de sentrale områdene, mens utkantene får betale regninga.