En god gammeldags jul!

Vi går inn i adventstiden, den lyse tiden. Den tiden da vi henter fram stearinlys, batteridrevne lys, elektriske lys. Her skal det koses for alle pengene. Pengene ja!

Et begrep som alle folkevalgte nå slår om seg med er dyrtid. Dette ordet skal liksom oppsummere all den elendighet som verderfares de som er mindre heldig stilt i vårt samfunn. Sannheten er at disse menneskene blir ikke mer velstående av at alle de som kan avhjelpe situasjonen utelukkende snakker om den.

Det er ikke snakk om å legge skylden på kommunene, selv om våre rikspolitikere elsker å dytte alt ansvar over på kommunene. Kommuner som, i likhet med de mindre heldig stilte menneskene i vårt samfunn, sultefores gjennom overføringene de får.

Her nærmer vi oss temaet for denne leder, en god gammeldags jul!

– Men hva er en god gammeldags jul?

Her kan det være fristende å vise til Niklas Rønnings moderne julevise om en god gammeldags jul. En vise som ikke farer pent fram med våre rikspolitikere, og peker på at en god gammeldags jul er synonymt med lite mat, kalde boliger og rimelig tynne kår.

Ikke helt ulikt hva mange av dagens innbyggere i Norge kan se fram til. Dessverre blir det bare prat om temaet, ikke mye handling. I alle fall ikke fra regjeringen og Stortinget.

Det må antas at dette skyldes at minst to tredjedeler av landets innbygger har fra gode til svært gode kår. Dermed bestemmer de også rammene for hvordan landet skal ha det, eller i det minste oppfatningen av hvordan vi har det her i Norge. Noe som naturlig nok påvirker viljen til å dele ut.

Men dele ut må vi gjøre, og da fra fellesskapets kolossale velspekkede lommebok. Vi kan ikke sitte og se at mennesker sitter og sutter på labben bare fordi det hviler en manisk angst for at en og annen som ikke trenger denne hjelpen, faktisk får mer enn de egentlig skal ha. Landet har råd til dette.

Siden vi har valgt julen som den store sentrale folkefesten midtvinters i Norge, må vi også sørge for at alle får være med å gå rundt juletreet, selv om del i utgangspunktet er økonomisk diskvalifisert. Denne håndsrekningen kan begynne allerede nå i adventstiden. Vi er et fattig land dersom vi kun overlater til gode og dyktige hjelpekrefter i Frelsesarmeen og i hjelpeorganisasjonene å styre dette. En slik dugnad krever politisk innsats fra hele spekteret av partier. La oss være enige om å la kynismen bli lagt på hylla denne jula.