Et nytt år med spennende utfordringer.

Sjelden har en jobb vokst på meg mer, og raskere, enn rollen som fungerende redaktør og daglig leder i Drangedalsposten. Det som skulle være et kortvarig engasjement på tre til maks seks uker som journalist, er blitt en jobb med mer langsiktige perspektiver. Dette betyr at jeg blir med dere et godt stykke inn i 2024, i hvert fall. Blant annet for å lose avisa inn i samarbeid med Amedia.

Når det er sagt, håper jeg av hele mitt hjerte at dere liker avisas utvikling. Som den gamle bladfyken jeg er, ligger det i hele mitt vesen å finne interessante saker, slik at dere lesere kan bli tilfredsstilt. Drangedalsposten kan ikke glede alle til enhver tid, men jeg tror vi gir dere hva dere ønsker i det vide bildet. Store og små saker fra kommunen.

Dette skal vi bli enda bedre på i 2024, men det kan vi ikke gjøre uten å få hjelp utenfra. Verden har utviklet seg, mens Drangedalsposten har stått litt stille i det teknologiske kappløpet. Dette har jeg vært klar over en stund. Der våre naboer kan sende saker rett fra hendelsene og ut på nettavisene enten det er bilder eller video, må vi gå den lange veien via kontorutstyr. For ikke å snakke om at en liten redaksjon som Drangedalsposten ikke kan vært til stede døgnet rundt. Ikke at vi ikke vil, men Arbeidstilsynet og Arbeidsmiljøloven har noe å si om den type arbeidstidsbruk.

Vel vitende om at det ikke ligger noen framtid i å dilte etter, ble flere muligheter vurdert. Valget ble tatt i oktober. Men selv et valg byr på utfordringer og arbeid. Avtalen ble derfor ikke signert før tirsdag 12. desember. Resten av «verden» fikk først torsdag 14. desember vite at Drangedalsposten har inngått partnerskap med Amedia. Ikke uten kritikk ser jeg av kommentarer på Facebook.

Dette er kanskje ikke den julepresangen dere lesere ventet dere, men både styret og jeg er sikre på at vi har gjort et korrekt valg. Derfor ser jeg det som viktig å presisere at Drangedalsposten vil fortsette å være i lokalt eie, og ha sjølråderett over alle avgjørelser som redaktøren og styret finner det nødvendig å ta. Så, hva er da gevinsten?

For det første får vi ta del i en tvingende nødvendig utvikling og oppgradering av de verktøy som vil gjøre avisa mer tilpasset det moderne samfunnet. For det andre, og kanskje den viktigste årsaken til valget, er at vi er mer beskyttet mot hendelser som lett kan føre oss til nedleggelse. En redaksjon normalt bestående av to og et halvt årsverk, en redaktør/daglig leder, en journalist og en typograf, kan stoppe opp om en eller flere ansatte blir syke. Kommer det ikke en ny inn og kan ta opp stafettpinnen, da er løpet over. Jeg var den som kom på kort varsel. Det er ikke sikkert dette går en gang til. I den nye avtalen kan vi heldigvis få hjelp på om så skjer igjen. Blant annet med mannskap.

De øvrige gevinstene kommer i form av at vi kan hente inn stoff relevant for Drangedal fra andre Amedia-aviser og partnere. Vi kan kort og godt klare å levere et enda bredere stofftilbud til leserne. Sant nok, vi må finne oss i å levere ut mye av det vi lager, dersom noen spør om det, men dette vil likevel stå oss godt i det lange løp. Jeg ser avtalen som god, ikke minst med blikk på det sportslige. Vi kan nemlig få tilgang til tekst og bilder fra kamper lagene fra Drangedal spiller andre steder. Jeg tipper en god del av dere har sukket over vår bruk av arkivbilder. Vi kan ikke være alle steder alltid. Dette vil redusere denne lite heldige løsningen og gjøre fotballstoffet bedre.

Et annet hyggelig poeng er at nå kan drangedølinger i og utenfor kommunen lese alle Amedias aviser og partneraviser. Stadig flere av dere får nye familiemedlemmer i form av giftemål og samboerskap. Disse kan komme fra helt andre steder av landet. For dem kan det være viktig å følge med på sine respektive hjemsteder. Akkurat det samme som utflytta drangedøler kan. Ikke noe tap i dette vil jeg tro.

Etter hvert som tingene faller på plass er det også vurdert å knytte oss opp til all-sport som Amedia kan tilby. Dette regner jeg med vil falle i god jord hos en sportsinteressert befolkning.

Det må også nevnes at Amedia ikke er et selskap, men en stiftelse. Det betyr at alt overskudd går tilbake i Amedia for å bedre systemene, gjør tjenestene billigere, slik at avisene kan bruke mer tid og penger på nettopp å lage avis, ansette journalister og utvikle seg i de miljøene de opererer.

Er det ingen bakdeler. Jeg hører mumlingen der ute?

Jo, det er det. Først og fremst vil kostnadene øke. Det er ikke gratis å ta del i det mest moderne og spennende publiseringssystemet vi har i Norge i dag. I tillegg er det satt noen krav som betyr at vi må ut av kommunen for å kjøpe disse. Den minst ønskelige løsningen for oss. Men dessverre uunngåelig.

Hva om vi bryter helt med alle slike publiseringssystemer og kun lager en liten unnselig lokalavis med enkle midler?

Tja, det er sikkert mulig, men neppe på lang sikt. Vi vil være helt uten dekning og forsikring, og ute av stand til å rydde opp på kort sikt dersom tekniske problemer skulle oppstå. Og tro meg, de vil dukke opp fra tid til annen.

Mye av det som er formidlet her er allerede nevnt i pressemeldingen vi sendte ut 14. desember. Jeg ønsket likevel å gi dere lesere, og eiere, grundigere informasjon om det viktigste valget som avisas ansatte og styre har gjort på flere år. Jeg tror dere både ønsker og fortjener det. Uten lojale abonnenter er ikke Drangedalsposten mye verdt.

Nå kommer det ikke ut noen avis i romjula, men vi skal få ut saker på nettavisa vår. Dermed kan dere lesere og abonnenter der ute se fram til litt å lese på også, mens både julemat og julegodter nytes i fullt monn.

Med disse ordene ønsker jeg dere alle sammen en riktig God Jul og et Godt Nytt År fra meg som redaktør og resten av vår lille redaksjon og viktige samarbeidspartnere. Vi sees igjen i januar. Da skal jubileumsavisa lages. Alle dere som har gode tips til saker, kom med dem.

Med vennlig julehilsen

Per Flåthe