Fylkesmannen måtte på banen før kommunen fulgte loven

Siden mars 2020 har jeg skrevet brev, ringt og bedt om møte med kommunedirektøren i Drangedal. Kommunedirektøren har hele veien nektet å møte meg og de har også nektet å opplyse om innholdet i bekymringsmeldinger som kommunen har mottatt vedrørende min sønn.

I brev til meg skriver kommunedirektøren at de har besvart alle mine spørsmål og at de ikke har noen sak gående når det gjelder sønnen min. Kommunedirektøren har innrømmet at Drangedal kommune ikke har skrevet ned innholdet i bekymringsmeldingene. Denne informasjonen skulle vært dokumentert og journalført.

Arrogant oppførsel

Dette er arrogant oppførsel av kommunedirektøren. På vegne av min sønn har jeg i snart ett år kjempet for å få vite innholdet i bekymringsmeldingene. Ikke hvem som har ringt de inn, men hva de inneholder. Min sønn har rett til å vite hva disse bekymringsmeldingene dreier seg om, og hva det er noen er bekymret for.

Det stopper ikke der

Jeg kan dokumentere at en ansatt i Drangedal kommune har benyttet informasjon fra disse bekymringsmeldingene, som frem til nå bare har eksistert muntlig, og da i en privat sammenheng. Dette er brudd på taushetsplikten og grov uforstand i tjenesten. Aktuell ansatt har tidligere fått påpakning fra Helsetilsynet om å sette seg inn i taushetsplikten. Dette kan tyde på at den ansatte fortsatt ignorerer sin taushetsplikt.

Brev fra Fylkesmannen

Først når Drangedalsposten og Fylkesmannen ble koblet inn, snudde kommunen. Kommunen fikk nylig et brev fra Fylkesmannen i Vestfold og Telemark hvor det kommer frem at vårt krav om å få vite hva innholdet i bekymringsmeldingene, er å anse som et rettighetskrav. Fylkesmannen påpeker også at Drangedal kommune ikke har fattet noen avgjørelse i saken hverken i form av medhold, avvisning eller avslag. Fylkesmannen ber om at kommunen avgjør saken uten ugrunnet opphold jf. Forvaltningsloven. Vedtaket kommunen fatter, kan påklages. Dette er ikke noe råd, men et pålegg fra Fylkesmannen om at Drangedal kommune følger loven og gjør jobben sin.

Da snudde kommunen

Kort tid etter, fikk vi brev fra kommunen om at de nå har fattet vedtak i saken. Kommunen opplyser nå at, joda, det kom èn bekymringsmelding i 2018 og èn i 2019. Vedkommende som mottok varslene, har i dag, 2 ½ år etter første melding kom, nedtegnet innhold i meldingene. Dette skulle vært gjort uten at Fylkesmannen måtte på banen. Jeg kan ikke forstå dette på annen måte enn at dette er en ren utmattelsestaktikk fra kommunens side og/- eller for å beskytte egen ansatt.

Taushetsplikten, hva med den ?

Jeg kommer til å gå videre med saken. Drangedal kommune er ikke tjent med at kommunalt ansatte springer rundt og plaprer om opplysninger de mottar i arbeidssammenheng. De oppfører seg arrogante og uprofesjonelle. Det er på tide noen forteller de hvordan de skal oppføre seg overfor innbyggerne og ikke minst ivaretagelse av rettigheter kommunens innbyggere har etter loven.

Dekke over egne feil

Saken har tatt nesten ett år. Hadde det ikke vært for at vi ikke ville finne oss i arrogant oppførsel og slendrian, hadde kommunen vunnet frem med det som ikke kan være noe annet enn et forsøk på å dekke over egne feil.

Anonym, sint mor som ikke liker å bli tråkket på

I denne saken har redaktør i Drangedalsposten, Jan Magne Stensrud, vært oppnevnt som fullmektig. Det var eneste løsning for å få tilstrekkelig innsyn i saken.