Jakt binder sammen

Mandag morgen gikk startskuddet for årets elgjakt i Drangedal. Det er trolig ikke å ta for hardt i når jeg sier at denne sesongorienterte aktiviteten fint kan måle seg med de store høytidene. Kanskje ikke for elgen, men så absolutt for drangedølingene, som går mann av huse for å spore opp og sikre seg nok et dyr til familieannalene.

Jakt har forskjellig betydning fra menneske til menneske. skiller de landlige kommunene fra de urbane. Mens mennesker i de store byene tror at indrefileter og mørbrad i plast kommer til verden på den måten, for å sette det litt på spissen, vet jegere i distriktene at for å få kjøtt og fisk på bordet, må dyr ofre sine liv, enten de er ville eller tamme. Vissheten om nettopp dette opplever Drangedalspostens redaktør er en styrende faktor hos jegerne, slik at de kan forvalte naturen etter beste evne.

Riktignok hersker det mange meninger, teorier og forskning på hva som er korrekt vilt-forvaltning. Ikke aller deler jakt som en løsning. Likevel, undertegnede er rimelig sikker i sin sak når jeg konkluderer med at jegerne ønsker en levende og høstbar natur, og er villige til å opptre i samsvar med dette.

I Drangedal bringer de to sidene av jakta, den tradisjonelle og den regulerende, menneskene sammen. De planlegger, de sikkerhetssjekker hverandre, de sitter på post sammen, de forteller historier som er mer eller mindre sanne sammen, de passer på hverandre. Slikt blir det sammensveising av. Og nettopp dette ble undertegnede gjort oppmerksom på da jeg besøkte Dahle og Lauvstad Elgjaktlag for å lage en sak om jaktstarten. På spørsmålet om hva som er kjernen i jakt, kom svaret. - Jakt binder jegerne sammen!

Dette er antakelig helt korrekt. I vårt moderne samfunn er det ofte liten plass til de forhold og rammer som menn og kvinner opplever når de kler seg røft, drar til skogs med skytevåpen og samles rundt leirbålet med kaffe, mat og godt marinerte jakthistorier. Det primitive blir en spennende motvekt til det overbeskyttende og sterile livet som vanligvis leves.

Redaktøren bedriver ikke jakt, men har på ingen måte noe imot å spise av naturens matfat. Sant og si, det er mye der som er velsmakende. Skulle han ønske noe for framtidig jakt, må det være at viltkjøtt i sterkere grad kan bli mer tilgjengelig for allmennheten. Med dette som bakteppe ønsker jeg og redaksjonen alle jegere i Drangedal til lykke med årets jaktsesong.