Jubileum er en vrien sak

Alle som feirer sin fødselsdag, gjør det med ambivalente følelser. Gleden av å bli ett år eldre konkurrerer med sorgen over det samme. For ei avis gjelder ikke de samme reglene. Der er det utelukkende glede. Likevel, det er noe spesielt å kunne runde 25 år. Du har gått fra villmannslivet til ansvarlig organ. Nettopp derfor beklager avisa over at det stod en feil i vår invitasjonsannonse. Jubileumsdatoen er naturligvis 27. januar, ikke 29. som vi skrev. Men pyttsan hva spiller vel en dag eller to?

Om Drangedalsposten likevel kan kalle seg voksen er muligens å ta i litt for hardt. Norge har tross alt en rik og sterk avistradisjon med mange tilårskomne organer, der 25 år blir for barndom å regne. Den første virkelige avisen som ble utgitt i Norge var Norske Intelligenz-Seddeler i 1763, mens den første dagsavisen var Morgenbladet, som kom ut første gang i 1819. Selv om navnet har holdt seg har avisa møtte mange utfordringer og konkurs i årenes løp. Likevel, den står avisas sterke posisjon i Norge. Drangedalsposten er et lokalt bevis på dette. Vår avis bygges på fundamenter akslet av andre aviser som Drangedals Blad og Vestmar. Noe vi skal være både ydmyk og stolt overfor.

Drangedalsposten har så menn ikke unngått å lage bølger i de årene vi har vært i drift. Krangler og uenighet innad har tidvis sørget for rabalder, mens utad har leserne fått sin rikelige del av sjokk og vantro gjennom spaltene, og nå digitalt. Dette er som seg hør og bør. Ei avis som ikke sjokkerer fra tid til annen skriver heller aldri om noe. En sannhet vi kan se i de verktøyene vi har til rådighet, når vi for eksempel skal sjekke ut hvilke saker som engasjerer.

Derfor er det utrolig viktig at redaksjonen fordeler sakene så godt det lar seg gjøre, og ikke bare lager bølger, eller seiler i smult farvann. En ting er imidlertid helt sikkert. Vi kan ikke gi ut avis uten at vi har dere abonnenter og lesere. Det er gjennom dere vi finner sakene. Det være i form av tipsing, eller i form av at vi sjøl er ute og kjører. Mye av stoffet vårt henter vi fra offentlige brev og journaler, fra politiske aktiviteter, eller vi sjøl er opptatt og engasjert i saker og ting, og ser at det kan kombineres med gode avissaker.

Det var på den måten at Drangedalsposten fikk nasjonal oppmerksomhet for ikke så lenge siden. En sak som kunne ha ødelagt kommunen. Sårene er der fremdeles, men de heles smått om senn. Folk og samfunn er robuste slik.

Når dere leser denne jubileumsavisa, så er den radikalt forandret fra det organet dere har kjent i 25 år. I alle fall utseendemessig. Borte er den brunrøde avistoppen i gotisk skrift. Fargene er annerledes. Den ser mer luftig og frisk ut.

Avisa har lenge arbeidet for en ansiktsløfting. Jubileet er den perfekte timingen. Fargene vi har valgt bygger på kommunens dype røtter til naturen, til skogen, et av de mest markante trekk ved Drangedal. Det er vårt håp at dere abonnenter og lesere opplever dette som et friskt pust, og noe som kan ta Drangedalsposten framover de neste 25 årene.

Uansett hva framtiden bringer, nå skal vi glede oss over å kunne runde de 25 første årene. En hyggelig anledning som neppe ville vært mulig uten ivrige sjeler tilbake før oppstarten. Det er slik samfunn bygges. Derfor er det viktig for redaksjonen å si at i avisas mandat er samfunnsbygging en viktig del av virket. For å kunne etterleve dette må også dere drangedøler engasjere dere. Vi er helt avhengig av dialog. Redaksjonens dør er åpen. Benytt dere av dette. Gratulerer med dagen Drangedal!