Mat kan ikke dyrkes på asfalt!

«Norge trenger bonden!» Dette var slagordet som florerte på høyballer, låvevegger og plakater langs veien under jordbruksoppgjøret i 2022. Et slagord «alle» sluttet seg til. Det er stor enighet om at Norge trenger bonden.

I butikkhyllene finner vi mat som er produsert lokalt i fylket vårt. Dette er mulig fordi vi bor i et fylke med svært gode forutsetninger for å produsere mat. Landbruket er en viktig næring i Vestfold og Telemark og inntektskilden til mange av våre innbyggere.

Når vi støtter oppropet om viktigheten av den norske bonden, men samtidig fatter vedtak om nedbygging av dyrka og dyrkbar mark, gir vi motstridene signal. Vi må bestemme oss for hva vi mener.

Hvert år omdisponeres et altfor stort areal av dyrka og dyrkbar mark til andre formål. I hovedsak går dette til samferdsel, bolig og annen næringsvirksomhet enn landbruk. En del steder er det press på utmark som benyttes som beiteområder, fra utbygging av fritidsbebyggelse. Stadig nedbygging av dyrka og dyrkbar mark og utmark er et signal om at noe annet er mye viktigere enn den jorda vi trenger for å dyrke maten vår og øke selvforsyningsgraden. For når politikere tar landbruksjord til andre formål, tar vi også bort grunnlaget for å produsere mat.

Bare 3 % av Norges landareal er i dag dyrka mark. Av dette er kun 30 % egna til dyrking av matkorn. Ingen EU-land har lavere andel, og i Danmark er hele 66 % av landarealet dyrka mark. Dette gjør oss avhengige av andre lands og deres produksjon av korn og andre landbruksvarer. Både koronapandemien og krigen i Ukraina, og uvissheten om utfallet av den, viser hvor sårbar situasjonen kan være. Dersom forsyningen fra andre uteblir, vil vi ikke klare oss med det vi selv produserer.

KrF vil ha en nullvisjon for nedbygging av dyrka og dyrkbar mark for å sikre egen matproduksjon.

Vi mener regjeringens ferske jordvernstrategi ikke går langt nok og støtter leder i Jordvern Norge, Olaf Gjedrem, sin uttalelse i Bondebladet 8.juni, hvor han mener at det trengs langt kraftigere og flere virkemidler om fjorårets kraftige økning i omdisponering av både dyrka og dyrkbar mark skal snus.

For det første inneholder ikke regjeringens strategi omdisponering av «dyrkbar» mark som blir ekstra utsatt når det strammes til i dyrka mark.

Dette er viktig for de reservene vi skal ha for dyrka mark i fremtiden.

Derfor må det løftes opp viktigheten av registrering av «dyrkbar» mark hos kommuner og fylke.

Regjeringens nye strategi strammer til fra dagens 3000 da pr. år til 2000 da pr. år med frist for måloppnåelse først i 2030 – dette er for svakt etter vår mening og bør kunne realiseres i løpet av de to neste årene.

Vi mener også at allerede vedtatte planer for bruk av dyrka jord bør sees på nytt og tilbakeføres til NLF-områder.

Vi vil ta vare på den dyrebare jorda vår og verne om landbruket som en viktig næring, slik at vi kan fortsette å kjøpe lokalprodusert mat ikke bare de neste fire årene, men også for de neste generasjonene. Skal vi få til dette, må vi som politikere ta ansvar og si nei til å bygge ned dyrka og dyrkbar mark.

Mirjam Pedersen

Fylkesstyremedlem Vestfold og Telemark KrF

Listekandidat for KrF i Drangedal