Cecilie Haugen. Foto: Privat

Nå må eg sei nokke her.

Gjennom heile mobbesaken har mitt mål vært å gjøre Drangedal te den aller beste plassen å bu. Og eg trur det e målet te alle som bur her egentlig! Det gjør meg stolt når eg hører om lærere og andre som gjør ein stor innsats for at elevane sine ska ha det så bra som mulig👏🏻 ingenting e vel bedre enn at alle barn og unge ska ha det bra her i bygda.

Men det som gjør meg vondt er at jeg har sett kommentarer og innlegg fra ein del av kommunestyret, som bruker sin personlige Facebook profil til å si «sin side»av mobbesaken uten at jeg kan forsvare meg, Jeg har bevisst aldri skrevet innlegg eller kommentert på noe som helst når det gjelder saken, jeg har ikke forsvart eller forklart. Fordi det passer seg ikke å skrive på Facebook når en er midt i en rettsprosess.

Men nok er nok, nå må jeg forsvare meg.

Jeg er også dritt lei å høre om mobbesaken! Men glem ikke hvem som har (og hatt) makt til å stoppe denne situasjon som jeg står i, som vi alle er så lei av. Det er ganske sårende å se at en kommunestyre ledelse som ikke klarer å skille mellom jobb og privat tror jeg har vridd på historien min, at jeg blir misbrukt av media. Når en ledelse er så opptatt av å få mest likes og kommentarer på noe som angår meg uten at jeg blander meg inn, er faktisk ikke greit lengre. Nok er nok

Jeg hører folk si : « det er mobbing andre steder også, like ille andre plasser» ja, det er sant, men du bor i Drangedal gjør du ikke? Vi må rydde opp her hjemme før vi kan peke finger på andre steder.

En beklagelse og beklagelse har Ikke jeg fått av Drangedal kommune.. Det som sto i brevet var «takk for at du sto frem». Det er ingen «unnskyld». Vi er mennesker alle sammen, men man sier unnskyld hvis det er gjort urett mot noen andre. En «unnskyld» betyr mer enn man kan forestille seg. Husk på at ting har foregått bak kulissene. Offentligheten ser ikke hva som faktisk står i brevene jeg har fått fra kommunen.

Jeg håper dere som sitter i Drangedal kommuneledelse tenker dere om to ganger neste gang dere kommenterer og skriver på Facebook, det er ganske sårende.

Nå er det nok...

Cecilie Haugen