Presteprat

For noen dager siden fikk jeg invitasjon til klassetreff. Sist sommer var det 30 år siden jeg gikk ut av ungdomsskolen. Noen synes altså det er en god ide å markere, andre ser nok ingen særlige grunner til å markere at det er så lenge siden klasse 9F var ferdig på Høyland ungdomsskole i Sandnes.

Når jeg ser på lista over de nærmere 30 inviterte, kjenner jeg igjen de fleste navnene. Og allerede der tror jeg de fleste skjønner at jeg ikke kommer til å reise. For dette er folk jeg ikke har hatt noe kontakt med siden. Jeg har møtt tre eller fire av dem siden vi sluttet.

For all del, de er sikkert trivelige folk, medelevene mine. Jeg bærer ikke noe nag til dem, lærerne eller noen andre fra oppveksten min. Men etter ni år hvor de aller fleste av oss gikk i samme klasse fra vi startet på barneskolen, gikk jeg på en helt annen videregående skole enn de andre. Etter videregående flyttet jeg til Oslo, og siden har jeg ikke bodd i Rogaland.

Hadde jeg bodd nærmere, tror jeg ikke jeg hadde møtt på klassetreffet. Jeg trives i sosiale lag. Men slike gjenforeninger er ikke min greie. Jeg lever mer her og nå enn i mimring om gamle dager.

Invitasjonen til klassetreffet kom via Facebook. Sosiale medier har absolutt noe bra ved seg. Men jeg lurer på om særlig Facebook har gjort noe med vårt behov for å glemme. Jeg har for eksempel over 1000 «venner» på Facebook, noen av dem har jeg aldri møtt.

Mine besteforeldre som drev klesbutikk kjente mange mennesker, men ikke flere hundre. Jeg tror ikke de hadde kapasitet til å huske så mange mennesker, og jeg er nok ikke så ulik mine besteforeldre. Det å stadig bli minnet på fødselsdager til folk jeg gikk i klassen med for 30 år siden, det tror jeg gjør noe negativt med evnen til å være mer til stede her og nå.

For en stund siden hørte jeg et sitat fra medieviter Ida Aalen: «For å fungere som menneske, tilgi folk, tilgi seg selv, utvikle seg over tid, finne ut av hvem man er og kunne endre seg, så er man avhengig av å glemme.»

Det er kanskje å slå inn åpne dører. Men jeg tror medieviteren har helt rett, og at særlig sosiale medier ikke er godt for oss. Selv om det er veldig praktisk for dem som arrangerer klassetreff.