Skolestart til glede og besvær

Skolestart. Det er noe eget med det. For min egen del er skolestarttiden som nyttår. Etter til sammen veldig mange år i utdanningssystemet som elev, som student og som lærer, er august forbundet med forventning og endring. Da må det ryddes og jeg må alltid kjøpe inn noen nye «skolesaker». I år ble det ei papirmappe og noen notisbøker.

Denne uka var det mange barn som hadde sin aller første dag på skolen. For noen av dem er det starten på en veldig lang karriere som skoleelever og siden studenter. For andre blir skolekarrieren kortere. For noen er skolehverdagen helt topp! De fikser det faglige eller venner eller begge dele. Andre sliter, enten med det faglige eller venner, eller i verste fall begge dele. Noen elsker lærerne, andre synes at lærerne er OK, mens noen få ikke kommer over ens med lærerne. Mange barn er trygge, andre er utrygge. Enkelte mobber, enkelte blir mobbet, enkelte er både mobbeofre og mobbere.

Skolene er små samfunn og en klasse er et eget lite samfunn. I disse samfunnene samles det mange ulike mennesker som skal få det til å fungere sammen i en periode av livet der alle er i utvikling og det er mange ferdigheter som skal læres. Og da tenker jeg ikke bare på det med regning eller lesing, men det å utvikle seg som mennesker som også skal utvikle sine sosiale ferdigheter. Det er mye de skal lære disse små som startet skolen denne uka. Alle kommer til å trø feil. Det er en del av det å være menneske.

De voksne i skolen er der for å hjelpe og veilede. Det er lettere sagt enn gjort. Lærerne skal være fagpersoner innen sine skolefag, men de er også pedagoger som både vet hvordan man kan lære bort, men som også kjenner til hvordan barns utvikling er og hvordan barna kan lære å bli dugelige mennesker, i seg selv og sammen med andre. I den jobben trenger lærerne støtte fra foresatte og storsamfunnet.

Oppdragelsen av barna er foresattes ansvar, men lærerne og de andre voksne i skolen deltar også i oppdragelsen. Derfor må de voksne rundt barna jobbe sammen. Det er heller ikke lett. Samarbeid kan være vanskelig, ikke bare for barn i utvikling, men også for voksne.

Voksne er også i utvikling og kunnskapen om hvordan man best hjelper barn framover i livet endrer seg etter som det kommer ny forskning. Det er faktisk ikke slik at det man trodde var den smarte måten å gjøre noe på da vi var barn og gikk på skolen, er den smarte måten å gjøre det på. Derfor må vi alle lære og vi må utvikle oss vi også, vi må faktisk av og til endre hvordan vi gjør noe og oppfører oss og snakker med barn og unge. Det er vanskelig, og det kan føre til konflikter. Det kan føre til konflikter både innad på skolen, mellom foresatte og mellom foresatte og skoleansatte. Men for barnas skyld må voksensamfunnet være voksne og finne ut av det hele sammen.

Heldigvis går det oftest bra og så må alle i lokalsamfunnet hjelpe hverandre og vise romslighet og raushet når det er noe som blir vanskelig, slik at en sammen kan finne løsninger. Det kommer alltid en dag i morgen som rein og ubrukt står..

Men i dag skal det legges bokbind på bøkene. Kanskje du bruker brunt kraftpapir? Det er superfint å tegne på så man får sitt helt eget unike bokbind.

Anita