Vi snakker om trafikksikkerhet

Folkevalgte på alle nivåer er ofte ivrige forsvarere av folks sikkerhet, enten det dreier seg om kampen mot kriminalitet, kampen mot helseutfordringer, om matsikkerhet, om energitilgjengelighet. Rekken av gode mål er lang som en vaneforbryters synderegister.

Alt for ofte ender de gode intensjoner i en blindvei. Som regel når budsjettdebatten avsluttes.

På ett felt er imidlertid snakket om sikkerhet mindre presist. Vi snakker om trafikksikkerheten på våre veier. Noe vi fikk en kjapp reprise på under snøværet søndag og mandag. Ubrøyta og glatte veier møtte bilistene som skulle på jobb mandag morgen. Også undertegnede redaktør.

Biler bulket, havnet i grøfta, eller ble bare stående. I Drangedal slapp vi unna de store overskriftene, men farbarheten på veiene var verken optimal, eller trygg. Avisa legger ikke skylda på entreprenørene som foretar den aktuelle brøytingen, saltingen og strøingen, men på premissene som legges av de folkevalgte. I denne omgangen i fylkeskommunen.

Ja, det handler om penger. Uten penger, ingen brøyting. For å få midlene til å rekke så langt som mulig, spekuleres det fram rammer som for den vanlige innbygger og bilist synes underlige. Noen steder må det ha falt snø en god stund før brøytebilene får lov å komme seg ute på veien for å rydde. Konsekvensene av dette er at utallige bilister har kjørt ned snøen og skapt en såle, som ved værskifte ofte blir som en skøytebane. Værskifter kommer ofte kjapt, slik at sikringsarbeid i form av salting og strøing ikke kommer i gang raskt nok.

Kort fortalt, pengepungen er begrenset, snørydding og vegsikring er kostbart, da synes det for denne avisa at et menneskeliv ikke lenger er så betydningsfullt. Vi har hittil i år mistet 111 mennesker i trafikken i Norge. Årsakene er mange, og som oftest forårsaket av mennesker. Det tar likevel ikke bort det prinsipielle, nemlig samfunnets ansvar for å sikre trafikantenes liv og helse, så langt det lar seg gjøre.

Vi foreslår at brøytemannskapene sendes ut på veiene allerede før snøen har lagt seg, spesielt på fylkes- og kommuneveier, slik at det ikke bygger seg opp såler som senere kan utgjøre en stor fare. Det er på de veiene de fleste mennesker befinner seg på morgenkvisten, enten de skal til barnehage, skole eller jobb. Det er ikke nok å vise til at de som er på veiene må tilpasse fart og handlinger etter forholdene. De skal vite at fellessamfunnet ønsker å ta vare på dem, og sikre dem best mulig.

For kommuner som Drangedal er dette enda viktigere. Elever i videregående skole må reise ut av kommunen. Rundt tre av fire i arbeidsfør alder pendler. Veiene det kjøres på er svingete og kuperte, og ikke alt for brede heller.

Drangedalsposten er naturligvis klar på at alle skal stille med kjøretøy som er skodd og egnet til å brukes på vinterføre. Vi vet imidlertid at ikke alle er like flinke eller trygge når de kjører på vinterveiene. De har likevel en rett til å ferdes trygt de og. Ikke minst har deres passasjerer også en rett til å komme trygt fram. Kjør forsiktig og god tur!