Dårlig tømmer selger godt

Har solgt tømmer for over 20 millioner kroner første halvår

Landbruksdirektoratets tall vise at det er fremdeles gode penger i tømmerhogst, og Drangedal får sin rikelige andel av dette gjennom avvirkningen av skogen i kommunen.

Selv om det aller meste av tømmer som hogges i Drangedal kommune selges gjennom AT Skog, så er det flere aktører som omsetter tømmer fra kommunen. De totale hogsttallene for Drangedal må derfor hentes fra skogbrukssjefen i kommunen.

Gjennom AT Skog er det i første halvår 2023 målt inn 41.600 m3 til en bruttoverdi på ca. 20 milloner kroner eksklusive mva, forteller skogbruksleder Marius Sannes, for Drangedal og Kragerø i AT Skog.

Tallet kan muligens virke lite i forhold til Norge totalt, men det er vel verdt å huske at Norge har mange store skogkommuner. Totalt i Norge ble det første halvår 2023 felt omtrent 5,9 millioner kubikkmeter med tømmer, med en verdi på rundt 3 milliarder kroner.

Drangedalsposten har forsøkt å kontakte kommunens skogbrukssjef Erik Selander Jensen for tallene som ikke går via AT Skog, men han er på ferie.

Brenner godt

Tømmeret som felles, brukes på en rekke områder. Men, det området som for tiden synes å forsyne seg best er brenselflis til fjernvarmeanlegg i Norge og utlandet, samt bjørk til vedproduksjon. Med andre ord, norsk tømmer brenner godt.

– Prisene på de dårligste tømmerkvalitetene har derfor økt mer enn prisene på sagtømmer og spesialtømmer som stolper og laft, forteller Sannes.

Han legger til at skogeierne har vært flinke til å tilpasse seg etterspørselen i markedet, og de har prioritert hogst av skog med høy lauvandel, høy massevirkeandel, og ikke minst tynning.

Hogst av virket som kalles sagtømmer har ifølge Sannes vært relativt lav gjennom vinteren. Noe som har gitt gode priser også der. Til tross for lavere byggeaktivitet. Toppårene for sagtømmer var 2021 og 2022.

Kortreist tømmer

Drangedal kommune ligger strategisk godt til for frakt av tømmer, siden det er kort vei til flere store sagbruk, treforedlingsindustri, jernbane og tømmerkai. Sistnevnte er på Herre i Bamble. Dette betyr at tømmeret fra Drangedals skoger er av stor betydning for lokal verdiskaping og arbeidsplasser.

I all hovedsak går tømmeret som AT Skog omsetter fra Drangedal til lokal industri. Sagtømmer går til Bergene Holm sitt sagbruk i Åmli eller til Telemarksbruket i Bø. Gran massevirke går til Vafos Pulp AS i Kragerø og Biovirke til fjernvarme i Grenland og Midt Telemark. Furu massevirke og det dårligste sagtømmeret har vi ikke kjøpere på lokalt, så det sendes til kunder utenfor Norge, sier Marius Sannes.

På grunn av det kortreiste tømmeret kan en anta at det miljømessige fotavtrykket ikke blir det aller største.

Innen tre år

Stadig flere er opptatt av utseendet etter hogst av tømmer. Store åpne flater med mye rot. På spørsmålet om hvordan området forvaltes etter at skogen er borte, svarer Sannes:

– Etter hogsten er utført så blir området eventuelt plantet til. Helst innen tre år etter avvirkningen. Mange av områdene i Drangedal blir naturlig forynget av furu, men vi planter også en del granplanter.

– Vi passer også på at eventuelle kjøreskader blir utbedret etter hogsten, men dette er i hovedsak skogeier sitt ansvar. Men vi hjelper gjerne til med å skaffe entreprenører som kan hjelpe skogeier med dette.

Det kan være vanskelig å få full oversikt når en står og skuer ut over hogstflatene. AT skog har derfor tilgang på gode satellittdata, som hjelper til å ajourføre skogbruksplanen etter hogst. Sannes forklarer at det noen år etter endt hogst blir behov for ungskogpleie.

– Dette er noe vi har stort fokus på, da ungskogpleie er noe av det viktigste for å sikre framtidig virkesproduksjon, forteller Marius Sannes.