Det er mye godt i Drangedal

Leserinnlegg

 

Det er ikke til å stikke under en stol at det har vært mye negativ omtale om bygda Drangedal det siste, og det har vært mange trasige situasjoner som har kommet fram. Jeg tror det er viktig å få fram at vi ikke bare kan skylde på Drangedal 10-årige skole, men at dette er samfunnsproblem som gjelder mange andre steder i Norges land, og som starter lenge før barna begynner på skolen.

Det er en grunn til at mobbing har blitt satt på dagsordenen i barnehagens planer, fordi det også skjer her. Men det største ansvaret har vi faktisk som voksne, uavhengig om vi er foreldre, jobber i barnehagen, skolen eller er trenere i ski, fotball, skyting eller andre dretter. Det hjelper lite om vi forteller barna våre at de må være snille, høflige og være vennlige, hvis de ser mamma og pappa slenge med leppa til hverandre i tide og utide, høre onkel prate drit om kollegaen eller overhøre fotballtreneren baksnakke spilleren med to venstrebein. «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør».

Men over til den delen som jeg syns det er verdt å løfte fram, og det er grunnen til at Drangedal er ei bygd som også er god å være i og vokse opp i! Jeg har hatt mange fine år i Kroken barnehage, der den eneste bekymringa mi var at jeg var mindre populær hos lille Kari enn det venninna mi var, og 6 fine år på Kroken Skole. Jeg hadde til og med 3 fine år på Drangedal Ungdomsskole, og vi hadde et godt samhold uavhengig av kjønn og om vi var krokonger, kjosonger, drangedølinger, bostrakinger, vojeramper eller tørdølinger.

De første åra på Kroken Skole hadde jeg og en klassekamerat en del uoverensstemmelser, og lærerne hadde et svare strev med å få oss til å finne ut av hverandre. Vi hadde

vanskeligheter med å takle konflikter, og det hendte det kom både snørr, tårer og blod. Men vi hadde lærere som stilte opp og var opptatt av å få oss til å samarbeide, og vi endte faktisk opp som gode venner.

Jeg har et inntrykk av at denne bygda har et godt samhold. Vi kommer inn på nærbutikken til Morten Gare, det både Morten og resten av de ansatte bryr seg om åssen vi har det. Vigdis ber oss om å være forsiktige når vi skal tilbringe en solfylt sommerdag på Toke i det vi tar med oss den klirrende handleposen og går.

Vi har så sterk dugnadsånd at mamma må sende innkalling til dugnad på mail til pappa for at de skal få tatt et røsk hjemme en lørdag, fordi han heller bruker lørdagene på å preparere lysløypa, bygge jordhytter og rydde stier til toppturene sammen med resten av ildsjelene i bygda.

Hadde vi vært ei bygd som ikke brydde seg, hadde ikke Jon Are Tellefsen gitt Helge streng beskjed om å ta godt vare på meg. 7. klassingen på bussen hadde heller ikke tatt seg bryet med å ringe meg for å fortelle at dattera mi gikk av bussen litt tidligere enn ho skulle. Er det begravelser i bygda, stiller vi opp hele gjengen for et siste farvel og for å støtte de pårørende.

Klart vi har forbedringspotensialet. Jeg ser jo det når dattera mi på 6 år blir livredd for bussjåføren som har mørkere hud enn resten av bygda, at det kanskje er på tide å komme seg litt ut av Hauglandsgrenda. Kan vel kanskje ikke kalle det et kulturelt mangfold at samboeren min er halvt finnmarking eller at en bergenser flytter til bygda.

Jeg har 3 barn. Og jeg er sjeleglad for at de skal vokse opp i Kroken. Jeg tror de kan slippe unna mye press som starter mye tidligere i de mer urbane strøk. Som sagt, så hadde jeg 6 fine år på Kroken Skole. Hadde ikke 6 år fordi jeg var så ekstremt smart at jeg starta et år tidligere på ungdomskolen, men fordi jeg gikk tredje klasse i Stavern. Oppdaga fort at de starta med ting tidligere der enn vi gjorde her, da de helst skulle barbere bort håra på leggane før de hadde fått de. Jeg er sjeleglad for at jeg aldri barberte bort øyenbryna og gikk med g-strengen over buksekanten sjøl om 6. klassejentene i Stavern gjorde det.

Jeg tror at barna våre kan tilegne seg mange gode holdninger og verdier, og få mange sunne interesser ved å vokse opp i denne bygda – så lenge vi gjør jobbene våre som foreldre, tanter, onkler, besteforeldre. Og jeg vet at både Kroken barnehage og Kroken skole har ansatte som virkelig bryr seg om at mine barn skal ha det bra.

 

Ida Folkman Lunden