Sparekniven styrer Doktormyra-prosjektet

Administrasjonen mottok uforbeholden ros fra formannskapet på tirsdagens møte, for arbeidet som er gjort med å forberede de første virkelige grep for å få bygget servicebygg og 14 heldøgns omsorgsplasser HDO-plasser på Doktormyra.

Kalkyler, muligheter og byggerammer er tydelig presentert gjennom dokumentasjonen som projektleder Inger Agnete Reppen Vrålstad og kommunalsjef for helse og omsorg Hilde Molberg har gitt de folkevalgte.

Det er snakk om to separate saker, men som egentlig griper inn i hverandre. Det gjelder servicebygg for kommunale tjenester og langtidsplan for heldøgns omsorg. I begge tilfellene har administrasjonen kommet med innstillinger som er styrt av spareknivens skarpe egg. Likevel er det snakk om store beløp. For de to sakene til sammen er antatt netto låneopptak over 39 millioner kroner. Da er ikke kostnader til blant annet grunnarbeider, inventar, teknisk utstyr og opparbeidelse av uteområdene tatt med. Begge sakene ble enstemmig vedtatt.

Endelig behandling skjer i kommunestyret kommende uke, før eventuelle forespørsler på arkitekttjenester og de første praktiske grep tas for en utbygging på Doktormyra. En utbygging som antas å stå ferdig mot slutten av 2027, eller begynnelsen av 2028.

Tilleggsforslag

Arbeiderpartiets representant Bernt Andersen takket for viljen til innsparing, men ønsket at de folkevalgtes krav om å tydeliggjøre dette i dokumentene som sendes ut i forbindelse med arkitektanskaffelse førte til at han kom med tilleggsforslag i begge sakene med teksten. Dette er forslaget:

«Arkitektoppdraget må anskaffes med instruks om nøkternt bygg, fokus på enkelt vedlikehold og rimelige løsninger» forslo han for servicebygget. For heldøgns omsorgsplasser (HDO-plasser) la han dessuten til «Det må også tegnes sammen med servicebygg for hjemmetjenesten».

Tilleggsforslagene falt med tre mot fire stemmer, der ordførerens dobbeltstemme avgjorde i saken om HDO-boligene, da representant Aadne Røilid (Krf) måtte forlate møtet uten at vara var innkalt.

Kostnader til arktitektjenester vil ligge på rundt 10 prosent av antatte byggekostnader.

Ingen luksus

Tross store investeringer, er planene nøkterne. Det er ikke snakk om luksus verken for beboere, brukere eller ansatte. Formannskapets medlemmer oppdaget meget raskt at administrasjonen har kuttet til beinet siden tallene det ble snakket om i fjor var på over 200 millioner kroner.

Likevel la Reppen Vrålstad og Molberg fram planer som forsikret formannskapet at invensteringene vil gjøre hverdagen lettere for kommunens helse- og omsorgstjenester. Gjennom å sentralisere mange av tjenestene i et felles bygg, framfor den desentraliserte organiseringen i dag, kan tjenester dekkes av samme tilbud. Som for eksempel at HDO-boligene ikke trenger egen nattevakt, da dette dekkes av bemanningen i servicebygget, siden de er sambygde.

Pengene

Det planlagte servicebygget ble presentert i tre økonomiske forslag. En minimunsløsning til rundt 27 millioner, et innstilt forslag til 32 millioner, og et maksimumsforslag til drøyt 46 millioner. Kommunalsjef Molberg la ikke skjul på at maksimumsforslaget er det ønskelige, men forstår at kravet om å holde kostnadene nede er nødvendig. De folkevalgte gikk for innstillingen. Da er ikke all støtte og kompensasjon tatt med. Når låneinvesteringene til HDO-boliger tas med, og alle fradrag er regnet inn, er netto lånebehov totalt på rundt 39 millioner kroner.

Et pluss som vil gjøre seg gjeldende ved byggingen av servicebygg og omsorgsboliger er at andre arealer frigjøres. Noe som gjør Drangedal i stand til å styrke seg med bedre plass foran økingen av eldre mennesker med omsorgsbehov.

Flere ansatte

Målet er å ha klart både servicebygg og boliger rundt 2027 / 2028. Etter den tid vil veksten i pleietrengende øke, som igjen betinger flere ansatte. Også dette la Reppen Vrålstad og Molberg fram tall på. Tall som gjør investeringene i bygninger til en mer positiv løsning. For HDO-boligene vil genere husleieinntekter fra i alt 14 boliger.

Kommunalsjef Molberg la ikke skjul på at den økende gruppen eldre over 80år i Drangedal vil føre til økte kostnader for kommunen i både mannskaper og bygninger. Store kostnader ble det poengtert. Det kan likevel ligge en gevinst i investeringene gjennom samlingen av helsefagretninger i eget servicebygg på Doktormyra. Behovet for dobbelt opp av enkelte stillinger gjennom desentralisert omsorg kan forsvinne.

Drangedalsposten aner at siste ord i saken likevel ikke er sagt.