Tildeling av dyr er eit heitt tema

Det er ulike meiningar om korleis hjorteviltet skal bli forvalta i Drangedal. – Det er mange jegerar og mange meiningar, difor er det viktig å få dette ut på høyring, seier Hilde T. Kirkeby, som handsamar mål og retningsliner for forvaltinga.

Hovudutval for teknikk, landbruk og miljø vedtok i møte 25. januar å sende forslag til mål og retningsliner for forvaltning av hjortevilt og bever 2024 - 2026 ut på høyring.Det har innan fristen 9. februar kome inn totalt åtte høyringsforslag. Torsdag skal mål og retningsliner for forvaltning av av hjortevilt og bever opp til handsaming i hovudutvalet.

– Dei som driv med jakt er flinke til å engasjere seg i forvaltinga av hjortevilt. Det er mange ulike meiningar, seier Hilde T. Kirkeby.

Les også:

Skyte ungdyr og små produksjonsdyr

– Forslaget fra Kjosen bestandsplanområde der ein denne planperioden prøvar å tildele bestandsplanområda kalv og vaksne dyr fell saman med forslaget frå Øvre Tørdal bestandsplanområde. Forslaget er tatt med inn i plandokumentet. For elg vil det då bli tildelt kalv og vaksne dyr, mens det for hjort vil bli tildelt kalv, spissbukk og vaksne dyr, skriv Kirkeby i konklusjonen sin.

Det har kome fleire høyringssvar på kjønsfordelinga i bestandsplanområda. For å prøve å betre ku/okseforholdet i bestanden foreslår kommunedirektøren ei avskytning på 60 prosent ku og 40 prosent okse for vaksne dyr frå 1 ½ år og eldre. Det blir oppfordra til å skyte ungdyr og små produksjonsdyr og spare dei store produksjonsdyra.

I denne runden har Drangedal kommune fått fleire høyringssvar enn på den førre for tre år sidan.

Her får du utdrag frå høyringsuttalene.

Håbersminde og Solem jaktvald

Høringsuttalelsen viser til at en godt kunne se Drangedal som et bestandsplanområde og Tørdal som et annet, gjerne etter den gamle soknegrensa. Forvaltning innenfor disse to områdene kan godt gjøres på kommunalt nivå.

Støtter ikke målsetningen om å ytterligere øke hjortestammen. Det bør vurderes å skyte mer hjort og kun justere minstearealet for elg til 5000 daa.

Dale/ Tørdal jaktfelt

Har vurderinger om kalveskyting: Generelt mener de at det er bedre i denne situasjonen å øke andelen av ungdyr mot kalv, og foreslår at det gjøres en vurdering av 70/30 fordeling av ungdyr/kalv istedenfor dagens 60/40.

I tillegg så mener de at jaktfelt med så lav kvote som to dyr, vil kunne få tildelt ku og kalv som sin kvote et gitt år. Er man nede i bare 2 dyr, så er ku + kalv det siste man ønsker å tildeles, da øker sjansen for at det blir skutt et produksjonsdyr istedenfor et enslig. Vi foreslår at det gjøres en vurdering av om jaktfelt som med nytt minsteareal er helt ned i bare to dyr på kvota, ikke skal tildeles kalv, men ungdyr i tillegg til det voksne dyret.

Kjosen bestandsplanområde

Vi vil spille inn hvorvidt det, i alle fall for en periode, kan være formålstjenlig bare å skille mellom kalv og voksne dyr, slik at ungdyr regnes som voksent dyr. Erfaringsmessig er det selv for erfarne jegere å være svært vanskelig å vurdere dyrets alder i en jaktsituasjon hvor også en rekke andre vurderinger må tas i løpet av kort tid. Et slik skille vil kunne bidra til færre feilvurderinger og feilfellinger av små voksne dyr. Kalveandelen ved en slik tankegang bør settes til minst 40 %.

Med gode bestandsplaner, ansvarlige jaktrettshavere og gode jaktledere gir etter vår oppfatning dagens minsteareal det beste grunnlag for god forvaltning av elgstammen i Drangedal.

Sannesmoen jaktfelt

For å få en sunnere og større elgstamme (både i vekt og antall) bør voksne dyr av begge kjønn spares. Avskytningen bør være 80 % kalv/ungdyr, 15 % okse og 5 % ku. Jeg har store problemer med å se at det blir mer og større kalv av at kvotene som deles ut består av 50 % produksjonsdyr.

Jørgen Lensegrav Melås

Endring av jakttiden for elg. Det har blitt åpnet opp for at alle vald i kommunen kan starte å jakte fra 25. september. Hadde det vært en tanke å starte jakta seinere på høsten? Midt i oktober istedenfor. Dette for at elgen skal få mest mulig ro i brunsten og at kuene har større sannsynlighet for å bli bedekt i den første brunsten. Da vil vi få kalver som blir født i mai istedenfor i juni. De vil da være bedre rustet for å møte vinteren.

Lia- Gautefall jaktlag

Lia- Gautefall jaktlag støtter den overordnede planen for mål og retningslinjer, og har ingen ytterligere kommentarer til denne.

Solberg Nordre jaktfelt, del av Rundkoll storvald

Elg: En utfordring med hjorteviltforskriften er fellingsprosent: Den har en målsetning om en fellingsprosent som bør ligge opp mot 80 %. Det har ikke vært tilfelle i Drangedal, men er så langt jeg kan se heller ikke tilfellet i omkringliggende kommuner. Det er heller ingen så langt jeg kan registrere, omliggende kommuner med minsteareal så høyt som foreslått i Drangedal. De fleste ligger på 3 000 eller 4 000 dekar. Fellingsprosent er slik jeg ser det et måleparameter i en frisk bestand, men slik tilfellet er i nå, med en bestand i særlig dårlig kondisjon bør fellingsprosenten tillegges liten eller ingen vekt.

Andre parametere som andel skutte voksne dyr mot andel skutte kalv og ungdyr mener jeg er underordnet når forskningen så tydelig viser dårlig beite og kondisjon. Da er det en reduksjon av bestanden som må ha hovedfokus. For å få en bedring i ku/okse forholdet mener jeg det bør tilstrebes en annen fordeling av voksne dyr. Målsetningen for elg legger opp til 50/50 voksne hunndyr og hanndyr eldre enn 1,5 år. Jeg mener det bør skytes overvekt av voksne hunndyr for å bedre ku/okseforholdet. Forslag til målsetning kan være «30 % hunndyr og 20 % hanndyr», men for å gi fleksibilitet kan en annen ordlyd være minimum 25 % hunndyr og maksimum 25 % hanndyr.

Hjort: Hjorten er krevende å jakte på. Det tar tid og krever innsats for å lykkes med felling av hjort. Min bekymring er om vi ikke legger trykk på hjortejakten risikerer vi utfordringer med en for stor bestand, med påfølgende dårlig kondisjon, beitepress på innmark og påkjørsler. Det er derfor viktig å ha en hjortekvote som gir stor grad av fleksibilitet og rom for felling i alle jaktfelt. I en bestand i god kondisjon er uttak av en stor andel kalv/ungdyr en fordel. Jeg anbefaler derfor at kommunen vurderer å søke om fri kalveskyting, eller tildeler et stort antall kalv/ungdyr. Jeg mener og det bør vurderes å skjevfordele voksne dyr der det tildeles mer voksne hunndyr enn hanndyr. Voksne hanndyr er som kjent særdeles viktige for utviklingen i en bestand og det bør tilstrebes å spare tilstrekkelig med hanndyr.

Øvre Tørdal bestandsplanområde

Kommentarer til ku/okseforhold og kjønnsbalanse i uttaket: Ved tildeling gjennom bestandsplaner skal disse tilstrebe 50/50 kjønnsfordeling i uttaket av dyr 1 ½ år og eldre. Vi mener det bør legges opp til et uttak mellom 25- 50 % andel hanndyr og 50 – 75% hunndyr (blant dyr 1 ½ år og eldre) slik at bestandsplanområdene som trenger å bedre ku/okse forholdet kan få anledning til dette på en mer effektiv måte. De kommunale mål legger opp til et uttak av 30 % ungdyr (60 % av totalen kalv/ungdyr).

Erfaringer viser at det ikke alltid er like enkelt å oppfylle ungdyrandelen under praktisk jakt. Det medfører ei lengre jakt og flere jaktdager for å felle et antall dyr med rett sammensetning i forhold til alder. Dette kan igjen føre til mer uro for elgen som følge av at det må jaktes mer for å kommune i mål. Det er også lite gunstig for rekruttering da ferske jegere til stadighet må slippe forbi «feil dyr». Det vil eksempelvis være forvaltningsmessig gunstig å ta ut små dyr (ned mot en 1 ½ årings vekt) istedenfor et flott ungdyr i god stand. Dersom ungdyrandelen i en bestandsplan ikke oppnår, bør man kunne ta hensyn til vektene blant voksne dyr for å dannet et bilde av hvor godt planen er fulgt.

Oppfordringer, her kun tatt med de der det er forslag til endringer: Avskytning av mellomstore okser (5 -12 takker) bør begrenses for å øke okseandelen i bestanden. Dette forbedrer kvaliteten på gjenlevende okser etter jakta, men skal okseandelen økes må det reguleres gjennom kjønnsbalansen i uttaket. Oppfordringen om å begrense uttaket av mellomstore okser støttes. Summen av felt kalv og ungdyr bør utgjøre en høy andel for å unngå overbeskatning av voksne dyr. Dette må ikke gå på bekostning av mulighetene for å ta ut små dyr i alle aldre (uttak av mindre voksne dyr som ikke produserer).

Grunneiere oppfordres til å opprettholde eller øke tømmeravvirkningen for å bedre elgens beitegrunnlag. Økt hogstaktivitet kan bidra til å bedre elgens bestandskondisjon. Et realistisk mål er 400 m³ per felte elg. Hvilket vil bety ca 60.000 m³ ved felling av 150 elg. Det er selvsagt positivt med stor aktivitet i skogen med hensyn til mattilgangen til hjorteviltet, men tømmeravvirkning må styres etter grunneiers ønsker og behov samt skogfaglige vurderinger. Det blir etter vårt syn feil å oppfordre til å øke avvirkningen av hensyn til en art uten å ta hensyn til hvordan dette vil påvirke andre arter og skogene som sådan.

Kommentarer til overføring av dyr i bestandsplaner: Det blir feil at jaktfelt med 1 dyr på kvoten kan overføre 100 % av tildelte dyr samtidig som jaktfelt med større tildeling (5-7 dyr) bare får overføre 15 – 20 %. Det er ønskelig at jaktfelt med 1 dyr på kvoten fortsatt får anledning til å overføre dyret til året etter. Jaktfelt med tildeling på 2 dyr eller mer får overføre inntil 50 % av fjorårets kvote til det neste året. Det kan være ulike årsaker til at man ikke fyller kvoten og har behov for å overføre dyr. Den overordna målsetningen er å komme ut på riktig antall dyr, alder og kjønnsfordeling i løpet av 3 års perioden. Dersom man skal ha reell mulighet til å påvirke «egen» bestand må de ulike jaktfelt og bestandsplanområder selv gis mulighet til å vurdere hvilke dyr som skal overføres fra ett år til et det neste.

Minimumskrav til bestandsplan: En bestandsplan skal som et minimum inneholde en målsetning som samsvarer med kommunens målsetning og en plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn for hvert vald. Forslaget til forvaltningsmål 2024 – 2026 har relativt stramme føringer på sammensetning av alder og kjønn i uttaket. Det er ingen målsetning å ha en plan som sier vi kan felle et vesentlig høyere antall dyr enn det som er realistisk, men det er viktig at vi har et visst spillerom når vi lager bestandsplanen, særlig i forhold til sammensetning av alder og kjønn. Jaktvaldene har vist seg tilliten verdig, når det gjelder å avpasse uttaket i forhold til bestanden og det bør kommunen ha i tankene når det gjelder minsteareal og utarbeidelse av kommunale forvaltningsmål og godkjenning av bestandsplaner.

Vi håper høringsuttalelsen blir tatt i betraktning når nye mål og retningslinjer for forvaltning skal vedtas slik at bestandsplanområdene får økt mulighet til å utarbeide planer som «treffer bedre» og gis reel mulighet til å påvirke «egen» bestand.