Utvider naturreservat med nær 5000 mål

Miljødirektoratet foreslår vern av 31 nye skogsområder i Norge, hvorav ett ligger i Kroken i Drangedal; Bjønntjenn. Områder omfatter en utvidelse av reservatet omkring Korsvann på 4877 mål, som da totalt vil være på 6640 mål.

Miljødirektoratet har nå i september tilrådd vern av en rekke skogområder, hvorav 10 av 31 foreslåtte områder er utvidelse av eksisterende naturreservat. Ett slikt område er Bjønntjenn i Kroken, som er en del av Brødsjø statskog.

Stortinget ønsker at vern av skog på privat grunn skjer frivillig og at det blir økt vern av offentlig eid areal, dette for å redusere konflikter i skogvernet.

Urørt naturområde

I Drangedal ble Bjønntjenn naturreservat vernet i 2005. Nå har Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) gjennomført en kartlegging av nye verneområder, og området omkring Korsvann/Bjønntjenn i Kroken har vært ute på høring hos berørte instanser. Nå går saken til Miljødirektoratet som så sender verneforslaget videre til Klima- og miljødepartementet.

Området ved Korsvann inneholder et «intakt og urørt naturområde med forekomst av eldre lavlandsbarskog med innslag av gammel eikeskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av flere sjeldne og trua arter knytta til død ved og hul eik. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem, heter det i anbefalingen fra Miljødirektoratet.

Eik og sjeldne arter

– Eldre skog dominerer innenfor verneforslaget, men strukturelementer som død ved, grove trær og flersjiktet skog er i stor grad konsentrert i kjerneområdene. I alle kjerneområdene er det imidlertid en del forekomster av død ved og i to kjerneområder forekommer flere eiker med synlige hulrom og rødmuld. Spredt i området fins en del enkeltindivider av grove eiketrær, flere med brysthøyde på over 60 cm., heter det videre.

Nord og sørøst for Korsvann fins arealer med furuskog på forholdsvis god bonitet med relativt grove høyreiste furutrær og noen forekomster av død ved. Innenfor verneforslaget er det også noen mindre arealer med ungskog som er tatt med av hensyn til arrondering og restaurering.

Det påviste artsmangfoldet innenfor verneforslaget er forholdsvis begrenset. Av rødlistede arter ble barlind, honninghvitkjuke, blanknål, ruteskorpe, eikegreinkjuke og ospehvitkjuke registrert, likeså svovelkjuke.

Forslag om Korsvann

Språkrådet har gitt tilbakemelding på høringen at de ønsker å endre skrivemåten på reservatet, fordi det ikke er i samsvar med skrivemåten på naturnavnene i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Der er innsjøene registrert med de godkjente skrivemåtene Øvre og Nedre Bjørntjern (tilrådd)/ Øvre og Nedre Bjønntjenna. Utvidelsesforslaget dekker et stort område utenfor disse tjernene, og bør ifølge Språkrådet få et annet navn.

– Siden Korsvann er det største vannet innenfor dette utvidete området bør Statsforvalteren vurdere om Korsvann naturreservat kan benyttes, råder Språkrådet, men det ønsket likevel ikke Statsforvalteren, slik at navnet blir fortsatt Bjønntjenn naturreservat.

Tvilsomme verneverdier

Naturvernforbudet har gitt tilbakemelding på at de er tvilende til om det er tilrådelig å verne det største arealet, da dette inkluderer en del ensaldret og forholdsvis ung og middelaldrende furuskog på lav bonitet, samt påvirkede arealer med ungskog og plantet gran. Naturvernforbundet mener det ikke styrker verneverdiene at man øker arealer med ikke-verneverdig skog. Tvert imot mener de at det utvanner verdiene. Med begrensede kvoter for vern av skog mener Naturvernforbundet at det er viktig at man verner de riktige arealene. Forbundet mener at man heller bør verne Gjuvet og Ormenatten i stedet for det største forslaget for Korsvann.

– Vern av skog skjer i et langtidsperspektiv og det vil også være formålstjenlig at det inngår begrensede arealer innenfor et verneforslag som ikke nødvendigvis tilfredsstiller absolutt alle krav til vern med hensyn til mangfold. På sikt vil den frie utviklingen av skogen et vern vil tilsi, sørge for at områder med mindre mangfold av arter i dag kan se helt annerledes ut i framtiden, svarer Statsforvalteren på kritikken.

Sjeldne fuglearter

Statsforvalteren er kjent med at det er registrert andre miljøkvaliteter i dette mellomliggende arealet, blant annet flere forvaltningsmessig interessante fuglearter, herunder flere spillplasser for orrfugl og storfugl, samt artene storlom, fiskeørn, hønsehauk, vepsevåk, dvergfalk, nattravn og tretåspett.

Miljødirektoratet slutter seg til Statsforvalterens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet og sender verneforslaget over til Klima- og miljødepartementet før Kongen i Statsråd fatter endelig vernevedtak.

Tekst til kart:

Dette er den foreslåtte utvidelsen av Bjønntjenn naturreservat i Brødsjø statskog med nær 4800 mål. Det skraverte området øverst i kartet er litt av det eksisterende verneområdet.