Uønsket i Toke
1. påskedag kl 0900 dro Per Gunnar Straume opp en sjelden fisk i Toke, en 38 cm lang karuss på 998 gram. Utsett av karuss i Toke er miljøkriminalitet, sier seniorforsker Odd Terje Sandlund ved NINA.
Per Gunnar Straume forklarer at han fikk den med garn i Toke. Straume legger til at han har sett karuss før. Den svømmer ofte på grunt vann med ryggfinnen over vannet, forklarer Straume.
Egen alkohol
Karussen koser seg i gjørmete vann med lite oksygen og når det er skikkelig kaldt produserer den sin egen alkohol.
Går i dvale om vinteren
– Det stemmer at karussen produserer en type frostvæske. Den liker seg på grunt vann og går inn i en slags dvale når vannet fryser, opplyser seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), dr. philos zoologi, Odd Terje Sandlund.
Blir ikke så stor
– At sportsfiskere skal ha satt den ut er heller tvilsomt. Karussen blir sjelden større enn den som er avbildet her. Trolig har noen brukt små karuss som levende agn, noe som i seg selv er ulovlig i Norge. Før de dro hjem har de trolig tømt innholdet i bøtta ut i Toke, forklarer Sandlund.
Finnes i Mjøsa
Sandlund forteller at karussen finnes i Mjøsa, men at den trives best i grunnere vann. Han legger til at nordmenn ikke har noen tradisjon for å spise karpefisk.
Gruvearbeidere
Gruvearbeidere som kom til Norge brakte med seg fisk som de satte ut. Det kan jo tenkes at karussen i Toke har vært der lenge.
Ikke vegetarianer
Karuss er ingen vegetarianer, den spiser småkryp.
Når karussen kommer inn på grunnere farvann liker den å virvle opp i gjørme og bunnsedimenter.
– Dette virvler opp næringssalter og skaper dårlig vannkvalitet, forklarer Sandlund.
Miljøkriminalitet
Sandlund opplyser at det er ulovlig å sette ut fisk i noe slags vann i Norge.
– Den verste av alle er gjedda, sier Sandlund. Den fortrenger raskt ørret og bringer ofte med seg en parasitt (gjeddemark) som ødelegger siken.
Uønsket i Toke
Leder av hovedutvalg for Plan, Teknikk, Næring og Miljø Øystein Rugtveit, forteller at karussen beiter på de samme småkrypene som ørret og andre fiskeslag.
–Denne fisken er uønsket i Toke, avslutter Rugtveit.
Karuss (Carassius carassius)
Den tilhører de mer storvokste og �edle karpefiskene� slik som karpe og suter. Den formerer seg godt til tross for kjølig klima. Karuss krever forekomst av gjedde i lokaliteten, for at den ikke skal danne overbefolkede bestander av småfallen fisk. Typiske tjern med kun ørret og karuss som i Nordmarka, huser som regel bare masse karuss under 15cm. Disse kalles gjerne for damkaruss, og har ingen sportsfskeverdi. I vann med gjedde (og til en vis grad abbor), så kan karussen derimot bli godt over 1 kilo. Det er også typisk at karuss har en mye mer høyrygget kroppsfasong i gjeddevann.
Karuss er en hardfør og fredelig fisk som gjør lite ut av seg. Som regel holder den seg godt inne i vannliljebeltet og spiser snegler, insekter og bunndyr. I kaldt vann og hele vinteren er den passiv og tar ikke til seg føde. Den fiskes som regel med dupp og mais midt på sommeren. Den er mest aktiv på kvelden og morgenen. På kroken så lager den mye spetakkel og plask, men den er ikke kjent for de lange utrasene. I meitemiljøene regnes den som en populær og trivelig fisk. Det er den klassiske fisken for duppmeite. Karussfiske foregår etter et rent gjenutsettingsprinsipp.
Kilde: ofa.no
Artikkelen fortsetter under annonsen.
