- Hva blir Drangedal uten avis?

Drangedal Blad var i ferd med å bli lagt ned og bygda var i opprør. Kun sterk innsats fra engasjerte drangedøler kunne redde situasjonen. Slik var tilstanden i Drangedal i slutten av 1998.

– Nei, dette var ille, sa jeg. Hva blir Drangedal uten avis?

– Ja, det blir stusselig, sa Brita.

– Vi må gjøre noe, sa hun.

-Ja, sa jeg- Hva gjør vi?

Etter en stund roper Brita ut:

--Vi starter underskriftskampanje!

Slik lød ordvekslingen mellom Faye Benedict og Brita Homleid Lohne i Tørdal bygdeutvikling, da de to damene satt ved spisebordet på «Fødeheimen» i Tørdal, i deres ukentlige møte. Denne episoden utspant seg da det ble klart at Drangedal Blad ville komme til å bli lagt ned av Orkla, som da hadde kjøpt opp Kragerø Blad, Vestmar, og etter hvert Drangedal Blad. KV, som den nye avisa ble kalt, hadde som målsetting og komme som dagsavis etter hvert.

Underskriftkampanjer

– Underskriftskampanjer ble satt i gang med stor oppslutning. Brita ringte rundt og samlet gode krefter i bygda. Vi tok blant annet kontakt med Henry Nilsen, avismann og styremedlem i LLA. Fra ham og Erik Moen fikk vi uvurderlig hjelp. Det ble etter hvert hektisk med masse møter, med et stort engasjement i bygda, for å starte egen lokalavis. Jeg husker også godt at vi måtte få ut den første avisa i 1999 så raskt som mulig for å oppnå så mange utgivelser i året, som pressestøtten betinget. Det klarte vi, heldigvis, og pressestøtte ble det etter hvert, minnes Faye.

– Avisa ble klipt og limt på kjøkkenbordet hjemme på Lone av Brita og meg, smiler Fay.

Knut Jens Kaasa

– Ei avis må ha en redaktør og det var ikke så lett, men Knut Jens Kaasa sa seg heldigvis villig til å ta det ansvaret, noe vi var veldig takknemlige for. Og Knut Jens var godt kjent med journalistikk gjennom sin redaktørstilling i Drangedal Nærradio, som startet opp i 1985. Etter hvert har det vært en del redaktører, men jeg husker ikke alle i farten, sier Faye.

Interimsstyre

Vi fikk et interimsstyre på plass i starten. Det bestod av Elling Tørnes, Dag Straume, Per Arne Vågsland, Brita Homleid Lohne og meg. Vi fikk ut den første avisa såpass tidlig i 1999 at vi kvalifiserte til pressestøtte. Seinere kom Harald Solvang inn som styreleder, med meg som nestleder. Harald gjorde etter min mening en kjempejobb på det organisatoriske planet, i samarbeid med Anita Moland, som kom inn som ny redaktør. Anita hadde jobbet i Drangedal Blad, og hadde en lett penn som traff med alt hun skrev, minnes Faye.

– Viktige medarbeidere

Fay nevner også Olaf Vogsland og Per Høidalen som viktige medarbeidere. Inger Lehne Solheim var, og er, også en viktig person med sine grafiske kunnskaper.

– Hun har vært i Drangedalsposten nesten helt siden starten, og arbeider der den dag i dag, sier Faye, som legger til at det er mange flere som kunne nevnes.

– Dessverre ble Brita Homleid Lohne, som vi alle hadde gleden av å samarbeide med i mange år, etter hvert alvorlig syk og døde i fjor, så alt for tidlig. Hennes innsats for å starte Drangedalsposten var av avgjørende betydning, sier Fay.

Inspirasjon

– Vi hadde hatt Drangedal Blad i mange år. Ei lokalavis som tjente bygda godt, og tanken på at vi ikke skulle ha lokalavis lenger, var noe som trigget oss til innsats, sier Faye, og fortsetter.

– Vi så jo også at det gikk an å ha ei egen lokalavis i bygda. Det var Drangedal Blad et godt bevis for. Dette gav oss håp og inspirasjon om at også vi skulle kunne greie dette, med det enorme engasjementet det ble i denne saken.

Journalist

-Du prøvde deg også som journalist i Drangedal Blad og seinere i Drangedalsposten. Hvordan var det?

-Det var spennende og moro, og da Drangedalsposten kom i gang skrev jeg der en tid. Her var det mange bidragsytere og «frilansere» i form av dugnadsinnsats. Selv synes jeg at det var moro å reise litt rundt og intervjue folk, og bli kjent med dem. Få fram bygdesaker, og spesielle interesser og ferdigheter folk har, men som ofte er lite synlig. Vi la også stor vekt på å dekke hele bygda så godt vi kunne. Jeg husker at det var en del småkriser av diverse art, og som nestleder måtte også jeg bidra så godt jeg kunne før å løse dette. Vi hadde litt problemer med å holde fristene, og vi hadde tekniske problemer med modemer og internett. Dette førte til at vi noen ganger måtte kjøre disketter til Svelvik, der vårt trykkeri holdt til, forteller Fay.

Stort løft

Oppgavene var mange for den ivrige avisgjengen. Fay minnes godt mange ting.

– Ellers må jeg nevne Jaktavisa vi gav ut i forbindelse med Villmarksdagene på Gautefall i den tredje årgangen vår, som ble fulldistribuert til 18 000 husholdninger i 11 kommuner. Jaktnumrene var masse arbeid, men var en bærebjelke økonomisk med alle annonsene, og jeg tror også stoffet var ganske unikt og traff drangedølenes «identitet», sier hun.

Dagens avis

– Hva tenker du nå når det gått 25 år og Drangedalsposten lever i beste velgående, er du fornøyd med avisa slik det fremstår i dag?

– Når jeg tenker tilbake så husker jeg at vi mobiliserte hele bygda. Vi kjempet en hard kamp, men vant, det er virkelig fint å oppleve et slikt engasjement for en sak. Jeg er fornøyd med avisa slik det fremstår i dag. Synes at den er balansert og er politisk nøytral. Jeg synes også at det er god bredde i stoffet. Et ønske fra meg er kanskje at det burde vært litt mer kulturhistorisk stoff, men summa summarum er jeg godt fornøyd. Det er sterkt å holde liv i lokalavisa, det krever en solid innsats. Jeg vil gratulere med 25-årsjubileet, og håper at Drangedalsposten består i nye 25 år, avslutter Fay Benedict.