Ove fyller 80 i dag!

Idrettsmannen, hestekaren, politikeren, bonden, humoristen, og den tidligere ordføreren, Ove Haugland, fyller 80 år torsdag 16. november. Denne begivenheten skal selvsagt feires hjemme på Brødsjø med familieselskap.

Drangedalsposten har besøkt Ove og kona Birgit i den flotte kårboligen, noen få hundre meter fra gården Brødsjø, hvor de har levd mesteparten av sitt liv med melkeproduksjon, svineavl og ikke minst travhester. Det siste har vært Oves største interesse, men som han sier.

– Hest er det ikke mulig å leve av i det lange løp, selv om jeg har hatt en traver, Brødsjø Bris, som vi kjørte inn en million kroner på. Det var en usedvanlig gild hest, minnes han.

– Til salgs uten skogen

– Hvordan havnet du på Brødsjø, denne storgården med 30 000 dekar skog som eies av Statsskog?

– Det var slik at eiendommen kom på salg, men kun gården. Jeg la inn bud, men fikk avslag av den enkle grunn at inntektsgrunnlaget kun med jordbruk ikke var bærekraftig, og myndighetene sa nei til kjøp av gården.

Ove fortsetter.

– Men så var jeg så heldig at en skogeiendom på 2300 dekar var til salgs ikke langt unna, og her fikk jeg kjøpt denne. Fikk da også ja til å kjøpe Brødsjø. Det skjedde i 1972. Slik startet det, smiler Ove.

På gården ble det også en god del nybrottsarbeid med rundt 40 dekar jordbruksland.

Mirakel

– Det hendte vel noe som må kunne beskrives som et mirakel med alle de kvinnelige arbeidsplassene som ble skapt av din mor Signe og far Anund Hauglands etablering av Systua i sin tid. Her var det på det meste 50 kvinnearbeidsplasser, og den største arbeidsplassen i bygda?

– Ja, det må kunne betegnes som et eventyr, men alle eventyr har en slutt. I denne bransjen ble det etter hvert knallhard konkurranse fra fattige land, der blant annet barnearbeid florerte, så det ble slik at konkurransen ble så knallhard at man måtte trappe ned, og dessverre etter hvert avvikle driften, forteller Ove.

Ove husker godt at Ludvik og Lisa Carlsen raskt viste sin interesse for lokalene, og det endte med at disse fikk kjøpe eiendommen på Brubakken, som ble Evangeliesenter.

«Hestegælen»

– Kjøpet av Brødsjø hadde sin bakgrunn i at jeg var ”klin hestegælen” ler Ove.

Han forteller videre at de skaffet seg hester, men at å leve av dette ikke var noen enkel sak, tvert i mot.

– Dette skal ifølge eksperter ikke være den raskeste veien til økonomisk ruin, men den sikreste, noe vi heldigvis forsto i tide, ler han.

Ove forteller videre om gården.

– Melkekyr og griser måtte inn for å få ting til å balansere. Jeg må vel ærlig innrømme at jeg aldri hadde noen tanke om å bli en tradisjonell bonde, men det måtte jeg gjøre om på for å overleve, er Ove klar på.

Valgte kjerringa foran politikken

– Du har vært en ivrig Senterpartipolitiker og har sittet i mange kommunale utvalg, nemnder og råd i kommunen, i tillegg til å være kommunestyrerepresentant. Høsten 1995 ble du valgt til ordfører i Drangedal kommune. En historisk begivenhet?

– Ja, det var første gang Senterpartiet hadde ordføreren i bygda, så det var historisk. Etter den tid har Senterpartiet hatt ordføreren to ganger til, og i høst ble Stina, datteren vår, valgt til ordfører. Det var naturligvis noe vi er stolte over, smiler Ove.

– Du trakk deg ut av politikken og stilte ikke som ordførerkandidat, etter at perioden din gikk ut?

– Nei, mens jeg fløy på møter fra morgen til nesten hver eneste kveld, ble det kona som måtte ta seg av gårdsarbeidet, noe jeg forsto ikke kunne fortsette, Jeg hadde valget mellom politikken og kona, sier Ove.

Birgit griper inn og sier at hun ble dyktig sliten og lei av alt arbeid og ansvaret alene med fjøset, hus og heim ellers.

Organisasjonsmann

Ove Haugland har vært engasjert i mange lag og foreninger. Han er æresmedlem i Kroken Idrettslag, æresmedlem i Drangedal Travselskap, og han ble i 2021 tildelt «hedersmerke» for langvarig og særlig fortjenestefull innsats for Senterpartiet. Den var undertegnet Trygve Slagsvold Vedum, partileder og K. H. Olsen, Generalsekretær i Senterpartiet.

– Australias høyeste fjell

– Jeg vet at dere har hatt noen fine turer etter hvert som dere ble pensjonister. Er det noen av disse du husker og setter spesiell pris på?`

– Ja, det må være den fantastiske turen vi hadde til Australia. Der besøkte vi Kåre Grunnsund, og ble vist rundt i deler av dette flotte landet. Vi fikk oss også en stor opplevelse da vi «besteg» Australias høyeste fjell, Kosiuszko, på 2228 meter over havet i New South Wales.

Ove forteller videre at det var virkelig en stri tørn, og siste delen besto av hard is og snø.

– Vi hadde med oss redskap så vi fikk hugget spor for å få feste, og dette tok tid. Reisefølget som ventet på oss nede på «bakken» ble alvorlig bekymret da det varte og rakk før vi var nede igjen, like hele, men temmelig utslitte, sier Ove. En tur jeg nok aldri glemmer, sier jubilanten, som alltid har vært en spreking og aldri redd for utfordringer.