Nettsvindlere: Det er mange som har fått med seg begrepet «phishing», og ved at vi er til stede på stadig flere plattformer, får svindlerne flere flater til å finne ofre.Thorbjørn Busch (bildet) er spesialrådgiver i Telenors sikkerhetsavdeling.

Fem måter kriminelle prøver å svindle deg på i 2021

Ved nyttår ble det innført nye krav til sikkerhet ved netthandel. Samtidig tyr kriminelle til nye metoder for å lure deg.

– Når sikkerheten blir bedre, må svindlerne finne nye metoder. Og svaret på dette er sosial manipulasjon – altså at de lurer deg trill rundt, sier sikkerhetsrådgiver Thorbjørn Busch i Telenor i en pressemelding.

Han beskriver svindlernes manipulering av ofrene som «nøkkelen til nesten all nettkriminalitet»:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Kort fortalt betyr dette at de kriminelle lurer deg til å gjøre noe som ikke er i din egen interesse, uten at du selv skjønner det. Har du for eksempel et sterkt passord, hjelper det lite om du blir lurt til å oppgi dette passordet til en svindler, sier Busch.

Mange veier til målet – nemlig deg

Økt sikkerhet i nettbutikkene gjør det vanskeligere for kriminelle å kjøpe varer og tjenester med for eksempel stjålne kredittkort.

– Da vil de i stedet forsøke å få deg til å begå bedrageriet for dem. De trenger rett og slett å involvere deg i prosessen for å få godkjent et kjøp, uttak eller annen transaksjon, sier Busch.

Han trekker frem følgende svindeltrender som han tror vil gjøre seg gjeldende i 2021.

1. Mer målrettet «phishing»

Det er mange som har fått med seg begrepet «phishing», og ved at vi er til stede på stadig flere plattformer, får svindlerne flere flater til å finne ofre.

– Her forsøker svindlerne å få deg til å oppgi brukernavn, passord og kortinformasjon – ved å utgi seg for å være noen du stoler på. Når vi deler informasjon om oss selv i sosiale medier, har svindleren flere kort på hånden for å gå målrettet til verks, sier Busch.

Målrettet phishing kalles gjerne «spearphishing».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Svindlerne bruker opplysninger om deg ved å utnytte eksisterende relasjoner og tillit og kan på den måten få deg til å røpe privat informasjon du ellers ikke ville delt med fremmede. Som alltid gjelder det å stoppe opp, tenke seg om og sjekke om du virkelig bør gjøre det du blir bedt om å gjøre.

2. Flere falske nettsider og butikker

Etter at koronapandemien inntraff i 2020 har nordmenn dreid kjøpevanene sine i digital retning. Det er noe svindlerne har fått med seg også inn i 2021:

– En kartlegging i EU viser at for hver ekte nettbutikk, finnes det fem falske. Bare i Danmark ble det nylig funnet 15.000 falske nettbutikker rettet mot dansker – og det er ingen grunn til å tro at det er færre som rettes mot norske forbrukere, advarer Busch.

Nettbutikkene kan ved første øyekast se ekte ut, men er i stedet en utspekulert måte for å få deg til å oppgi betalingsinformasjon. Du kan også ende opp med piratkopier, eller ikke få varen i det hele tatt.

3. Kapring av brukerkontoer

Såkalt «account takeover» er en form for identitetstyveri og svindel der den kriminelle får kontroll over offerets private kontoer knyttet til e-post eller sosiale medier.

– Mange av de nye sikkerhetsfunksjonene går ut på at du må bekrefte at du er deg via lenke på e-post. Men klarer de kriminelle å lure deg til å oppgi passordet til e-posten, kan de ta over hele kontoen din og selv godkjenne transaksjonene, sier Busch.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det å kapre kontoer i sosiale medier kan også ha stor verdi for kriminelle.

– Du har gjerne stor troverdighet hos dine venner. Får en svindler tilgang på din konto, kan dette utnyttes i mer målrettede phishingangrep mot vennene dine, sier Busch.

4. Nye former for identitetstyveri

– Historisk sett har identitetstyveri vært en gjenganger. Her har kriminelle utgitt seg for å være deg, for å etablere for eksempel kredittkort de fritt kan bruke. Med nye sikkerhetskrav på plass, vil vi nok se en nedgang i denne typen direkte identitetstyveri – men samtidig vil bare andre relaterte svindelformer øke i omfang, sier Busch.

Han trekker for eksempel frem «kjærlighetssvindel» og «Olga-svindel», der svindlerne bruker sosial manipulasjon for å lure ensomme eller eldre til å oppgi koder eller bekrefte kjøp.

Han påpeker at bevisstheten rundt sikkerhet på nett og mobil gjerne er lavere hos de yngste og de eldste i familien – noe som gjør dem mer sårbare for personer med mindre hyggelige hensikter.

– Jeg oppfordrer spesielt de voksne om å gjøre digital sikkerhet til et hverdagstema, og snakke om det som er vanskelig. Mange finner raskt ut at samtalene er engasjerende og nødvendige.

5. Stadig mer investeringssvindel

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I den siste tiden er det også blitt mer oppmerksomhet rundt investeringsmuligheter som lover svært høy avkastning på relativt kort tid.

– Slike investeringer er gjerne risikable i seg selv, men det viser jo bare hvor spontane mange blir når det er raske gevinster i sikte. Dette vet svindlere å benytte seg av – og bruker gjerne lovnader om store penger for å lure folk, sier Busch.