Sluttet i protest: Da kommunalsjef Erling Laland med ansvar for skole oppdaget at kommuneledelsen ikke ønsket å følge hans linje i mobbesakene, valgte han å si opp sin stilling. Foto: Jan Magne Kåsa Stensrud

Mobbesaken: Kommunalsjef Erling Laland ville hjelpe – men kommuneledelsen nektet

Kommunalsjef Erling Laland lyttet, trodde på dem, ville hjelpe, men da kommuneledelsen bestemte seg for å snu ryggen til mobbeofrene, så han ingen annen utvei enn å si opp sin stilling – på dagen.

–Når det gjaldt min oppsigelse i Drangedal kan jeg bekrefte at jeg ble motivert til å finne på noe annet da det ble klart at kommunen ikke ville gå videre på den påbegynte dialogen, sier tidligere kommunalsjef for oppvekst, mangfold og kultur i Drangedal, Erling Laland. Den påbegynte dialogen, ville naturlig nok også kreve økonomi på grunn av økt arbeidsmengde og tid til samarbeid med ofrenes advokat, legger Laland til.

Dette er det eneste Erling Laland vil si om denne saken i dag.

25. juni 2019 skrev Drangedalsposten at Erling Laland hadde sluttet i jobben som kommunalsjef i Drangedal. Rektor ved Drangedal 10-årige skole, Stein Hugstmyr tiltrådte som fungerende kommunalsjef. Hvorfor kommunalsjefen plutselig sluttet, ble forklart med at han hadde funnet seg en ny jobb. Ingen dramatikk i det, tenkte de fleste.

Men, den forklaringen skulle vise seg å være feil. Da Erling Laland ble bedt om å være lojal mot kommuneledelsens policy om ikke å gi mobbeofrene den oppfølgingen som var nødvendig for at deres sak skulle bli belyst, sa han opp sin stilling og sluttet i kommunen.

Kommuneledelsens strategi var å fornekte og fortie

Kommuneledelsen strategi var å fornekte og fortie i håp om at omverden skulle glemme hele saken. Saken var åtti mennesker som hadde opplevd et helvete under skoletiden i Drangedal. Noen har klart seg relativt godt, andre tør ikke gå på butikken.

–Erling Laland så, forsto og han evnet og ga håp om en god prosess, sier advokat Hein Bæra.

Norgeshistoriens største mobbesak

20.mai 2019 opplyste Drangedalsposten at ni tidligere elever fremmer krav mot kommunen i en mobbesak. Saken vakte naturligvis stor oppmerksomhet. Etter kort tid var ni mobbeofre blitt til åtti. Når kommuneledelsen forsto omfanget og de mulige økonomiske konsekvensene, valgte de å dekke seg bak kommunens advokater. Fra nå av var det juss og ikke omsorg for bygdas barn.

Offisielt trodde ledelsen på mobbeofrene, på bakrommet var det iskald avvisning

Mange av de tidligere elevene fortalte grusomme historier om overgrep og vold. Om lærere og voksne som systematisk har valgt å overse åpenbar mobbing av små barn. Mange av barna har i ettertid måttet slite med fysiske og psykiske skader som følge av mobbingen. Dette så kommunalsjef Erling Laland og han ville hjelpe.

Møte på Comfort hotell i Porsgrunn

10. mai 2019 ble det arrangert et møte på Comfort hotell i Porsgrunn hvor kommunalsjef Erling Laland fikk møte de fem første mobbeofrene i Drangedal. Advokat Vibeke Hein Bæra møtte sammen med sine klienter. På dette møtet fikk Laland høre historiene til de første som sto frem med sine historier. Lalands tanke var at dialog er best.

Saken tok en annen vending da Laland sluttet

-Det viktigste for klientene var å snu mobbekulturen i Drangedal. Slik jeg opplevde møte med kommunalsjef Laland og kommunens advokat, var at mine klienter ble møtt med respekt, forståelse og det jeg oppfattet som reell vilje til å finne gode løsninger til beste for bygda. Saken tok en annen vending, da Laland sluttet, sier advokat Hein Bæra.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg håper jo at kommuneledelsen i Drangedal nå vil se på saken på ny. Høste av erfaringene fra det konstruktive dialogen som var og tilnærmingen som Erling Laland og kommunens advokat Løytegaard sto for, sier Hein Bæra.

– Slik jeg oppfattet budskapet Laland uttrykte, var at deres historier var viktige, ga inntrykk og at kommunen ville ta saken på største alvor, legger advokat Hein Bæra til.

Historiene var gripende, Erling Laland ble personlig engasjert og rystet over det de hadde å fortelle. Hans første reaksjon var å hjelpe. Som del av kommuneledelsen er jo det å hjelpe innbyggerne en av de viktigste oppgavene

Men, når kommuneledelsen valgte å snu ryggen til ofrene, mente Laland at han ikke hadde noe valg – han måtte slutte som kommunalsjef. Hans lojalitet i denne saken var med mobbeofrene og ikke forenlig med en kommuneledelse som aktivt jobbet mot de samme ofrene.