Drangedal i mitt hjerte

Du var gresset under mine barndoms føtter. Du var kjenna jeg badet i for første gang. Du er stedet jeg er fra. Og stedet jeg fortsatt lever. Du er meg – og de fleste jeg kjenner.

Jeg har nok kanskje alltid vært litt annerledes. Fant meg ikke til rette på skolen, synes det var ganske skummelt. Selv om det så absolutt var gode stunder også, var jeg ofte redd. De voksne på skolen forsto ikke, og det gjorde nok ikke mamma og pappa heller. I mangel på beskyttelse ble jeg et offer for barns uskyldige lek, eller mobbing som er det ordet vi oftest bruker. Det var ille da, virkelig ille. Så ille at jeg ramlet ut av skolen og landet i en gul bygning langs ved Skienselva. Et sted med skuddsikre glass og med folk som har som jobb å reparere unge menneskesjeler.

Derfor tror jeg at jeg har sett deg på ditt verste, Drangedal. Jeg har vært overlatt i din primitive naturs hender. Men aldri så jeg ondskap. Aldri.

Jeg lever i den tro at vi alle er skjøre små mennesker som gjør vårt beste ut i fra de egenskapene og evnene vi har fått tildelt – og de erfaringene livet gir oss.

Like lite som ei ørn vet om hvilken smerte den påfører sitt bytte.

Like lite som romerne visste hva de gjorde mot Jesus.

Like lite vet vi mennesker om hvilke sår vi påfører hverandre, og om all smerten vi alle bærer inne i oss.

Derfor tror jeg at vi trenger vi å forsone oss med hverandre. Forsone oss med at ikke alle forstår. La oss ikke avskrive folk fordi de oppfører seg dårlig. La oss heller ta avstand fra dårlig oppførsel, krenkelser og diskriminering. La oss si i fra – og være hverandres gode eksempler.

Selvfølgelig er det lov å være sint. Ingen kan nekte deg det.

Prøv gjerne å få en unnskyldning ut av en som ikke forstår hva han har gjort - -

Eller forsøk å reparere din fremtids vei med å tette fortidens hull - -

Jeg gjorde det selv – men på et tidspunkt ga jeg blaffen. Det som har skjedd har skjedd. Det kan vi kan gjøre noe med er det som ligger foran oss. Vi behøver ikke glemme fortiden av den grunn.

For bak den smerten andre påfører deg finnes det nemlig en lite og plaget menneskebarn slik som du.

De siste åra har du fått mye kritikk, Drangedal. Du er visst verre enn andre. Om dette stemmer vet jeg ikke, men det jeg tror er at du har blitt bedre kjent med deg selv. Og jammen har du funnet en del grums også. Ting som ikke har vært bra. Ukultur og dårlig oppførsel. Dette er ikke bra uavhengig av hvordan det er andre steder. Men jeg tror du lærer av dette. Det er mer enn de som ikke tørr å granske seg selv gjør.

Vi må i felleskap ta grep for å sikre et godt og trygt lokalmiljø. Det gjelder i Drangedal og på Kuala Lumpur. Det gjelder overalt der mennesker lever i felleskap.

Livet er en kontinuerlig kamp, du ikke får i reprise. Uansett hva ditt problem måtte være; så gjelder det – å holde seg i ringen!

Jeg er glad i deg, Drangedal. Og ikke minst folka som bor her.

Derfor har jeg sagt ja til å være ordførerkandidat.

For Arbeiderpartiet naturligvis.

Per Esborg, ordførerkandidat