Har du det du trenger for å klare deg selv i minst 3 døgn dersom vann og strøm plutselig forsvinner?

I forrige ukes leder i Drangedalsposten tok vi opp at statsforvalteren i Innlandet anbefalte at en burde ha en egenberedskap for mer enn tre dager. Nå er egenberedskapsuka. Tre dager er fortsatt den offentlige anbefalingen. Hvordan ligger du an?

Målet med Egenberedskapsuka 2022, er å øke folks kunnskap om egenberedskap slik at flere gjør smarte valg og slik at samfunnet blir mer robust ved en krise, skriver Statsforvalteren i Vestfold og Telemark i en melding i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Flere gjør seg klare

En fersk undersøkelse viser en markant økning i kjennskapen til DSBs egenberedskapsråd – og at flere nå lagrer vann.

I en ny undersøkelse svarer hele åtte av ti at de er «klar over at myndighetene anbefaler at alle husstander i Norge skal være forberedt på å kunne klare seg selv i eget hjem i minimum tre døgn, dersom strøm, tele-/mobilnett og internett blir borte».

– Vi tror krigen i Ukraina og den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har gjort egenberedskap mer aktuelt for enda flere. I kjølvannet av Russlands angrep på Ukraina 24. februar har vi sett en stor økning i antall besøk på sikkerhverdag.no – der har vi tips og råd til hva man kan gjøre for å øke sin egenberedskap, sier DSBs direktør Elisabeth Aarsæther.

En hel kampanjeuke

Denne uka, fra 31. oktober til 6. november arrangerer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en landsdekkende kampanje om egenberedskap i samarbeid med kommunene.

– I år har vi og en egen kampanje rettet mot de unge «Jeg har aldri…». Vi håper enda flere vet hva som er anbefalingen, og fyller på lageret sitt, skriver DSB.

Sikker hverdag

– Selv om vi lever i et trygd land, kan uønskede hendelser oppstå hos oss også. Dersom vi blir rammet av en stor hendelse eller krise, er det mange som trenger hjelp. Er flere av oss i stand til å ta vare på oss selv og de rundt oss ved en hendelse, kan hjelpen settes inn der behovet er størst. På den måten er du en del av Norges beredskap, fortsetter de.

Hvorfor?

Det er mange grunner til at det er lurt å ha egenberedskap.

– Blant annet ser vi at klimaendringene fører til mer ekstremvær, som kan gi bortfall av kritisk infrastruktur som vann, strøm og mobilnett. Andre hendelser som krig og sabotasje kan gjøre at det blir vanskelig å få tak i nødvendige varer. Likevel trenger det ikke være de store krisene som fører til at hverdagen blir satt på vent, det er like godt å ha noe ekstra tørrmat liggende når det er full fest på kjøkkenet i kollektivet, og når strømmen går midtvinters. Hverdagskriser er også kriser.

Så hva kan du gjøre?

DSB og Statsforvalteren beroliger:

– Du trenger heldigvis ikke å løpe ut og storhandle, du kan begynne med å se hva du har i skapene fra før. De fleste har nemlig mye av det de trenger! Det er kurven med ullpledd ved siden av sofaen, stearinlys og fyrstikker, powerbank til mobilen og sjokoladen på lur bak i kjøkkenskapet. Ta med noe av det du mangler neste gang på butikken, og sjekk om du får kjøpt noen av de dyrere tingene brukt, så er du snart helt i mål!

– Det viktigste er å tenke over hva som kan skje hos deg, hvilke konsekvenser det ville fått og hva du ville gjort for å håndtere det. De grunnleggende behovene som må dekkes de første dagene av en krise er varme, mat, drikke, legemidler, hygiene og informasjon. Med et lite reservelager av det du er mest avhengig har du kommet langt!

DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har utarbeidet konkrete råd som du kan lese på Sikker hverdag. Her finner du blant annet forslag til et beredskapslager som gjør at de fleste kan klare seg hjemme i minst tre døgn.

Eksempel på beredskapslager (hentet fra sikkerhverdag.no):