Havet er tema for den nye seddelserien

18. oktober var siste frist for å bruke de gamle seddlene. Slik ser de nye seddlene ut.

Vi i Norges Bank er veldig stolte av den nye seddelserien. Først og fremst fordi de er de sikreste sedlene vi noen gang har utgitt, men også fordi vi er veldig tilfredse med motiv- og temavalget. De nye sedlene representerer et ganske kraftig brudd med norsk seddeltradisjon. For første gang siden den norske kronen ble innført i 1875, utgir vi norske sedler uten portretter av kjente personer. Denne gangen har vi valgt å ty til en annen type motiver, men som har én ting til felles med personportrettene: De er med på å binde oss sammen som nasjon.
Tekst og illustrasjoner er hentet fra Norges-bank.no

Norges Bank er sentralbanken i Norge og skal sikre prisstabilitet, finansiell stabilitet og merverdi i kapitalforvaltningen

Havet, som er tema for den nye seddelserien, preger landet vårt på mange ulike måter. Som folk lever vi ved sjøen, og bruker havet som transportåre og til rekreasjon. Havet er kilde til velvære, velferd og velstand. På baksiden av 500-kroneseddelen kan vi skimte en oljeplattform. Det symboliserer en industri som har bidratt til å løfte velstandsnivået i Norge de siste tiårene. Men havet var viktig også før oljealderen. Torsken, som er gjengitt på den nye 200-kroneseddelen, har vært en av våre viktigste eksportartikler i århundrer, og er det fortsatt. Havet og det havet gir har vært en del av næringsgrunnlaget for alle som opp gjennom tidene har bosatt seg langs norskekysten.

Fyr, sjømerker og redningsskøyter har gjort livet på havet tryggere. Men de har også bidratt til økt velstand for de som bor ved kysten. De første redningsskøytene, som RS 14 «Stavanger» er et eksempel på, lå ikke i havn og ventet på at alarmen skulle gå. De ble med fiskerne ut på feltet, klare til å aksjonere dersom det brygget opp til uvær. Noen ganger sto det om liv, og folk måtte trekkes opp av havet. Andre ganger var det tilstrekkelig å ta et kobbel med båter på slep inn til smulere farvann, der de lå trygt til vinden løyet. På denne måten bidro redningsskøytene til at fiskerne fikk flere dager ute på feltet, og familiene deres fikk mer å leve av.

Det er snart halvannet år siden Norges Bank lanserte de to første valørene av den nye seddelserien. Banken opplever at den nye 100- og 200-kroneseddelen har blitt tatt godt imot, og både produksjon, distribusjon og utskifting av gamle sedler har gått som planlagt.

Hovedmotivet på 50-kroneseddelen tar utgangspunkt i Utvær fyr i Solund kommune. Denne fyrstasjonen ble bygget i 1900 og er det vestligste punktet i landet.

Sjømerker som Utvær fyr har lang historie i Norge. Første gang vi hører om et konkret norsk sjømerke er i sagatiden, da Floke Vilgerdson i 869 bygde en varde som senere er kjent som Ryvarden i Sveio kommune. Utvær var losstasjon alt fra 1770-årene. Lostjenesten på Utvær gikk i arv fra far til sønn i flere generasjoner, slik tradisjonen lenge var langs hele kysten. Særlig fra siste halvdel av 1800-tallet ble det bygget mange store fyrstasjoner langs norskekysten. De er godt synlige og kjære landemerker. Som ferdsels- og transportåre har sjøen vært av stor betydning for utvikling av økonomi og samfunnsliv i Norge. Skipsleden utgjør fortsatt en viktig del av transportnettet som binder landet vårt sammen. Langs hele norskekysten finner vi et finmasket nett av fyr og sjømerker.Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl.



I mønsteret på 50-kroneseddelens bakside kan du skimte et lyssignal fra et fyr. Vinden er svak, og symbolisert med korte rektangulære former og slake bølger i det organiske mønsteret. Du kan også se stjernebildet Karlsvogna og et merke som viser sektorinndeling for fyr på sjøkart.

Et fyr er et sjømerke med lys til hjelp for navigering på havet. Fyrene sender ut lys fra et system av lamper og linser, og er en del av et avansert system av sjømerker på kysten. I dag er samtlige fyrstasjoner langs norskekysten automatisert, men fortsatt er nesten alle de klassiske fyrstasjonene i drift som navigasjonsinstallasjoner.

De står ikke alene. Langs hele norskekysten finner vi et finmasket nett av over 21 000 fyr og sjømerker. Sammen med trygge havner og annen maritim infrastruktur har de bidratt til å tilrettelegge og sikre seilasen langs en værhard kyst, og de har hatt stor betydning for utvikling av kommunikasjon, handel og kultur.

Hovedmotivet på 500-kroneseddelen er redningsskøyta RS 14 «Stavanger», designet av Norges mest kjente båtbygger og konstruktør Colin Archer.

Båten ble bygget på Archers verft i Larvik og sjøsatt i 1901. Den hadde til sammen 37 år i aktiv tjeneste for Redningsselskapet. Hovedmotivet på seddelen er designet med utgangspunkt i Redningsselskapets foto, tatt av Robby Madsen.

Havet har store naturressurser, men også sterke krefter. Uvær og forlis er en del av livet når du vil høste av havets rikdommer. Tilgang på hjelp når det trengs som mest berger mange liv, og gir oss økt trygghet når vi ferdes på sjøen i arbeid og fritid.

I dag driver Redningsselskapet virksomhet fra flere titalls stasjoner spredt over hele landet. Mer enn 40 redningsskøyter er i beredskap døgnet rundt, året rundt, kysten rundt.

Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl

500-kronerseddelens bakside

I mønsteret på 500-kroneseddelen kan du skimte en oljeplattform i horisonten. Vinden blåser stiv kuling, og de rektangulære formene er lengre enn på 200-kroneseddelen. Sjøen hoper seg opp i det organiske mønsteret. Du kan også se gassrørledningsnett fra Nordsjøen og en fossil/ammonitt. Gassrørsystemet er en stilisert gjengivelse (hvitlinjer) av deler av transportrsystemet for gass fra Norge til utlandet, et designelement basert på informasjon fra Gasscos nettsider pr. august 2016. Skipsfart, fiskeri og annen virksomhet knyttet til havet har i lang tid gitt grunnlag for vekst og velferd i Norge. De siste 50 årene har olje- og gassvirksomheten blitt en av bærebjelkene i norsk økonomi. Aktivitetene gir positive ringvirkninger både nasjonalt og lokalt. Teknologiske nyvinninger har kommet i kjølvannet og bidratt til at små lokalsamfunn har fått flere bein å stå på. Evnen til å bygge ny kompetanse og nye næringer fra det vi har lært gjennom å høste av Norges naturressurser, kan bli avgjørende for den økonomiske utviklingen i framtiden.

Hovedmotivet på 100-kroneseddelen er Gokstadskipet. Dette er Norges største bevarte vikingskip.

Skipet er bygget cirka år 900 og ble funnet i en gravhaug i 1880. I bakgrunnen skimter du den norsktegnede baugen X-BOW®, en design tilhørende Ulstein Design & Solutions AS.



Disse ulike båtkonstruksjonene vitner sammen om at evnen og viljen til å finne nye, bedre måter å komme seg fram på, alltid har stått sentralt i norsk kyst- og næringsliv. I vikingtiden kunne en med farkoster som Gokstadskipet seile langs hele kysten og ut i handel, sjørøveri, strid eller landnåm. I dag gir vikingskipet oss en mulighet til å reise på helt andre måter. Vi kan seile tilbake til fortiden, og leve oss inn i våre forfedres verden. Som nordmenn bærer vi med oss en lang og rik historie i det å overleve langs kysten og ute på havet med fiske, handel og frakt – fra farmennene i sagatiden fram til dagens internasjonale skipsfart. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører.

I mønsteret på 100-kroneseddelens bakside kan du skimte et lasteskip i horisonten. Det er lett bris, symbolisert ved litt lengre rektangulære former enn på 50-kroneseddelen.

Bølgene i det organiske mønsteret begynner å toppe seg litt. Du kan også se en globus, samt deler av stjernebildet Orion. Skipsleden var lenge livsnerven i landet vårt, og ikke bare for folk som bodde langs kysten. Via vassdragene i innlandet ble varer fra hele landet fraktet ut til kysten, og derfra videre til andre landsdeler og andre land. I retur kom varer fra fjern og nær. Skipsfart og maritimt næringsliv er også i dag en viktig drivkraft i norsk økonomi. Mesteparten av varene vi handler med utlandet, fraktes fortsatt med båt.

Hovedmotivet på 200-kroneseddelen er en torsk. I bakgrunnen ses sild og notmasker. Fiske har i århundrer vært en sentral del av inntektsgrunnlag og kultur langs norskekysten.

Det var nettopp jakten på godt fiske og fangst som brakte de aller første bosetterne til norskekysten for vel 11 000 år siden. Og de fant det de lette etter. Det som først var fiske til eget bruk og handel med fisk mellom ulike landsdeler, ble en betydelig eksportnæring allerede i middelalderen. Norsk tørrfisk var en viktig bidragsyter til det europeiske kostholdet. I tillegg kom sild, rogn og tran. Det yrende livet under havoverflaten har vært avgjørende for levedyktige lokalsamfunn og bosetting. Ingen andre fiskeslag er så tiljublet og myteomspunnet som torsken og silda. Vi ser det i litteraturen, skulpturer, kommunevåpen – og nå i de nye sedlene. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører.

 

I mønsteret på 200-kroneseddelens bakside kan du skimte en fiskebåt i horisonten. Vinden blåser friskt, og de rektangulære formene er lengre enn på 100-kroneseddelen.

Middels høye bølger danner seg i det organiske mønsteret. Du kan også se linjene fra et fiskegarn og et sjømerke av typen grindstøtte med peker.Havet og ressursene derfra har alltid preget norsk historie og norsk kultur. Nordmenn har et særskilt forhold til fiske, havbruk og sjømat. Få land har et høyere forbruk av fisk per innbygger.Tilgang på fisk og ressurser fra «den blå åkeren» har foruten å gi mat på bordet, også gitt grunnlag for handel og industri. Over tid har vi beveget oss et godt stykke fra de første fangst- og fiskebåtene til dagens industritrålere og havbruksanlegg.

Hovedmotivet på 1000-kroneseddelen er en bølge på åpent hav. Bølgen forteller oss om havet som en motkraft vi bryner oss på, og om en drivkraft som bringer oss framover.

 



I mer enn tusen år har havet vært grunnlag for vår rikdom, for vår kontakt med resten av verden og for vår framtidsoptimisme. Nye næringer og ny teknologi har gitt kysten og virksomheten på havet stadig nytt innhold.

Samtidig gir klimaendringer og tap av biologisk mangfold utfordringer som må løses. Videre satsing på maritim og marin forskning i årene som kommer, vil være et viktig bidrag for å sikre en fortsatt bærekraftig utvikling. Med ny kunnskap og nye løsninger vil havet også i framtiden være en kraft som bringer oss videre.

Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører.

I mønsteret på 1000-kroneseddelens bakside kan du skimte åpent hav i horisonten. Vinden blåser liten storm, og de rektangulære formene er lengre enn på 500-kroneseddelen.

Bølgene tårner seg i det organiske mønsteret. Du kan også se to framstillinger av et vannmolekyl i flytende og fast form. Norge er et lite land, men en stor kyst- og havnasjon. Vår geografi og våre rike naturressurser kombinert med initiativ, kunnskaper og hardt arbeid, har gjort oss velstående.

Vi har alltid vært – og vil i framtiden alltid være – nært knyttet til havet. For transport og kontakt, for mat og næringsstoffer, for energiproduksjon, rekreasjon og som kilde til innovasjon. Havet gir oss utfordringer, gode opplevelser og en horisont å rette blikket mot – mot det uendelige, og mot det ukjente.